Nøkkeltall og lønnsomhet

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Tom Knudsen

Vi bruker nøkler og nøkkelkort til å åpne dører. Nøkkeltall brukes til å forstå økonomien i bedrifter. Nøkkeltallene er prosenttall og forholdstall som vi bruker til å vurdere om bedriften har god økonomi. Når alle bruker de samme utregningsmetoder, er det lettere å sammenligne nøkkeltall for forskjellige bedrifter.

For at nøkkeltallene skal bli riktige, må bedrifter sette opp årsregnskapet på lik måte. Alle aksjeselskap er regnskapspliktige, og de skal levere årsregnskap til myndighetene. Hvordan årsregnskapet skal settes opp, står i regnskapsloven.

I årsregnskapet bruker vi ikke bruttofortjeneste som mellomutregning. I stedet regner vi ut driftsresultatet, resultat før skattekostnad og årsresultat.

Vi deler gjerne inn nøkkeltallene i tre områder: rentabilitet, finansiering og likviditet.

Nøkkeltall om rentabilitet forteller oss om bedriftens lønnsomhet. Vi ser her på størrelsen på bedriftens overskudd i forhold til egenkapitalen.

Nøkkeltall om finansiering forteller oss hvor sunn finansiering bedriften har. Vi ser på hvordan bedriften har skaffet kapital, og forholdet mellom kortsiktig og langsiktig gjeld.

Nøkkeltall om likviditet forteller oss om bedriftens evne til å betale regninger til rett tid.

Årsregnskapet tar alltid utgangspunkt i salgsinntektene. Deretter trekker du fra alle driftskostnadene for å finne driftsresultatet. Driftsresultatet viser resultatet før vi tar hensyn til renter og skatt.

Vi trekker deretter fra rentekostnadene, og legger til renteinntektene. Rentekostnader og renteinntekter har med hvordan kapitalen i bedriften blir finansiert, og holdes utenom driften.

Den neste mellomutregningen er resultat før skattekostnad, som er grunnlaget for beregning av skatt. Til slutt får vi det endelige årsresultatet. Vi bruker årsresultatet når vi regner ut rentabilitet.

På den ene siden av balansen står bedriftens eiendeler, og på den andre siden står det hvordan bedriften har skaffet kapitalen til eiendelene.

Eiendelene – debet

Eiendelene i balansen deles inn i anleggsmidler og omløpsmidler. Anleggsmidler er eiendeler som bedriften skal ha mange år, som maskiner, bygninger og biler. Omløpsmidler er eiendeler som bedriften lett kan selge eller bruke, som for eksempel kapital på bankkonto, kontanter eller varelager. Regelen er at eiendeler som varer mer enn ett år er anleggsmidler, mens omløpsmidler forbrukes i løpet av ett år.

Egenkapital og gjeld – kredit

Egenkapitalen i en bedrift er verdien av eiendelene som ikke er finansiert av gjeld. Det vil si at en bedrift uten gjeld har en egenkapital som er lik verdien av eiendelene. Egenkapitalen finner du altså ved å ta summen av eiendelene minus gjeld.

Vi deler gjeld opp i langsiktig og kortsiktig gjeld. Langsiktig gjeld er gjeld som skal betales tilbake over mer enn ett år. Eksempel på langsiktig gjeld er banklån som har flere års tilbakebetalingstid. Kortsiktig gjeld er gjeld som skal tilbakebetales innen ett år. Det kan være kassekreditt, leverandørgjeld eller skyldig feriepenger.

Balansen ser slik ut:

Rentabilitet

Nøkkeltallet rentabilitet sier noe om lønnsomheten til bedriften. Den viser forholdet mellom årsresultatet og egenkapitalen. For et aksjeselskap kan rentabiliteten påvirke verdien på aksjene. Når aksjeeiere ser at en bedrift får overskudd, så blir bedriften mer verdt. Når bedriften blir mer verdt, stiger ofte verdien på aksjene.

Vi regner rentabiliteten på egenkapitalen ved å dele årsresultatet på egenkapitalen.

$$ \mathrm{Rentabilitet}=\frac{\mathrm{\AA rsresultat}}{\mathrm{Egenkapital}}\times 100$$

Rentabilitetsprosenten bør være høyere enn innskuddsrenten i banken. Å plassere penger i en bedrift kan være risikabelt, i motsetning til å plassere dem i bank, som er risikofritt. Et minimumskrav til rentabilitet blir derfor at den skal være like høy som renten i banken, pluss et risikotillegg. Hvor stort risikotillegget bør være, vil avhenge av hva slags bransje og bedrift det gjelder.

Finansiering

For å finne ut hvor solid bedriften er, beregner vi egenkapitalprosenten. Dette betyr at vi finner ut hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapitalen. Dette gjør vi ved å se på hvor stor prosentandel egenkapitalen er av totalkapitalen.

$$ \mathrm{E}\mathrm{genkapitalprosenten} (\mathrm{EK}\%)=\frac{\mathrm{Egenkapital}}{\mathrm{Totalkapital}}\times 100$$

Jo høyere egenkapitalprosenten er, jo mer solid er bedriften. Aksjeloven sier at egenkapitalprosenten skal være forsvarlig med tanke på bransje og risiko. En tommelfingerregel er at egenkapitalprosenten bør være mellom 20 og 30 prosent, men jo høyere, jo bedre.

Likviditet

Nøkkeltallene for likviditet beregner vi som forholdstall, i motsetning til nøkkeltallene for rentabilitet og finansiering, som vi beregner som prosenttall. Forholdstall får vi når sammenligner vi to tall uten å gjøre det om til prosent. Vi sammenligner omløpsmidler med kortsiktig gjeld.

$$ \mathrm{L}\mathrm{ikviditetsgrad}\mathrm{1\; (}\mathrm{LG}1)=\frac{\mathrm{Omløpsmidler}}{\mathrm{Kortsiktig} \mathrm{gjeld}}$$

Likviditetsgrad 1 bør være minst 2. Det betyr at omløpsmidlene skal være dobbelt så store som den kortsiktige gjelden.

$$ \mathrm{Likviditetsgrad} 2 (\mathrm{LG} 2)=\frac{\mathrm{Omløpsmidler} - \mathrm{varelager}}{\mathrm{Kortsiktig} \mathrm{gjeld}}$$

Likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Det betyr at de mest likvide omløpsmidlene, altså de som er lettest tilgjengelig, er like store som den kortsiktige gjelden. Da kan omløpsmidlene brukes til å betale den kortsiktige gjelden, dersom det er nødvendig.