Legemiddelformer

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Jeremy Maude

Det er vanlig å dele inn legemidlene etter måten de gis på:

• perorale legemiddelformer

• rektale legemiddelformer

• parenterale legemiddelformer

• legemidler til inhalasjon

• legemidler til lokalbehandling

Hvilken form som velges, er avhengig av flere forhold, for eksempel hvilken sykdom som skal behandles, pasientens tilstand, bevissthet og hjelpebehov. Dersom man er kvalm, kan det være hensiktsmessig å gi legemidlet gjennom endetarmen eller i sprøyteform, og en bevisstløs pasient kan ikke svelge tabletter. Det er viktig at du som helsefagarbeider dokumenterer og rapporterer dersom en bruker ikke greier å ta legemidler i den formen som legen har ordinert.

Egenskapene til legemidlet som skal brukes, for eksempel hvor raskt effekten kommer, og om det er lokal eller systemisk behandling, er også viktig. Ved store smerter eller behov for narkose ønsker man for eksempel et legemiddel som virker raskt.

Peroral betyr "via munnen". Legemidlene i denne gruppa gis gjennom munnen, og tabletter er den aller vanligste legemiddelformen. Vanlige tabletter er enkle å bruke, rimelige å produsere og har god holdbarhet. De fleste tabletter virker i hele kroppen (systemisk effekt).

De vanligste perorale legemiddelformene

Denne gruppa legemidler blir gitt i endetarmen, og det er enten stikkpille eller klyster. De kan ha både lokal og systemisk virkning. Stikkpiller er en egnet legemiddelform for eksempel ved kvalme og feber hos små barn. Lokaltvirkende stikkpiller brukes for eksempel ved hemoroider. Klyster brukes ved forstoppelse.

Vagitorier er til bruk i skjeden. De er i vaginal stikkpilleform og virker lokalt. Brukes ved soppinfeksjon eller ved tørre slimhinner.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Thomas Raupach

Parenteral betyr "utenom tarm". Dette er legemidler som gis utenom tarmen, som injeksjoner eller infusjoner.

Disse legemidlene brukes når legemidlet ikke er mulig å gi i tablettform, som for eksempel insulin som brytes ned av magesyre, eller når man ønsker rask effekt av legemidlet ved å unngå at det brytes ned i lever/fordøyelsessystemet før det når det systemiske kretsløpet.

De aller fleste legemidler til inhalasjon virker i luftveiene og gis ved astma eller kols. Legemidlene er enten i gassform eller pulverform.

Det kan være utfordrende å ta inhalasjonsmedisinene riktig, og det er viktig at du leser bruksanvisningen som følger hvert enkelt legemiddel eller hver enkelt inhalatortype. Dersom det finnes kammer til inhalatoren, bør dette brukes for å gi bedre opptak av legemidlet.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Jan Van de Vel

I denne gruppa finner vi flere forskjellige legemidler: hudmidler, øyedråper, nesespray og plaster.

Hudmidler

Hudmidlene kan være fete salver uten vann, kremer eller en vannholdig gel. Fete kremer har lengre virketid enn preparater med mer vanninnhold. Hudmidlene kan brukes for å tilføre huden fuktighet eller for å behandle eksem, akne eller hudinfeksjoner. Salver kan også være impregnert i kompresser til sårbehandling. På et væskende sår bør krem velges, men på tørr hud er salve best. Ved påføring av legemidlet skal huden alltid være ren og tørr, og legemidlet skal smøres på i et jevnt lag. Husk å beskytte din egen hud mot virkestoffene ved å bruke hansker.

Øyedråper

Øyedråper og øyesalve gis i nedre øyelokksrand. Det er spesielt viktig med god håndhygiene når vi håndterer øyedråper/øyesalver, på grunn av risikoen for bakterievekst. I øyet er det plass til et lite volum, faktisk bare en femtedels dråpe. Dersom pasienten skal ha flere øyedråper samtidig, er det derfor viktig å vente noen minutter mellom hver inndrypping, ellers vil den ene vaske bort den andre. Salvene har lengre virketid enn dråpene, men fordi de fører til slørete syn, brukes øyesalver vanligvis til natten. Det er svært ubehagelig å bli dryppet med kalde øyedråper, så de bør i hovedsak være oppbevart i romtemperatur etter åpning. Legemidlet merkes med anbruddsdato og navn på pasienten. Holdbarheten er fire uker for de fleste øyemidlene. Endosebeholdere er til engangsbruk.

Nesespray

Nesespray er en vanlig administrasjonsmåte når legemidlet skal virke lokalt i neseslimhinnen, for eksempel ved allergi, men det kan også virke på hele kroppen. Et eksempel på systemisk virkende nesespray er migrenemedisin.

Legemiddelplaster

Enkelte legemidler kan tilsettes i plaster, og virkningen kan være lokal (plaster tilsatt lokalbedøvende legemiddel til bruk ved blodprøvetakning), eller virke i hele kroppen (systemisk). Eksempler på legemidler i plasterform med systemisk virkning er smerteplaster, legemidler til behandling av demens, nikotinplaster og prevensjonsplaster.

Plastrene skal settes på tørr, hårløs og uskadet hud. Det varierer fra legemiddel til legemiddel hvor hyppig et plaster skal byttes. Noen plastre byttes daglig, mens andre byttes hver uke. Plassering av plasteret skal variere, og for å sikre dette bruker vi registreringsskjemaer. Det er viktig med gode rutiner for påsetting og fjerning av plastre. Vi vet at pasienter med demens kan fjerne plastre, og derfor er det også viktig å ha rutiner for å sjekke at plastret fortsatt er på. Husk at plastre skal kasseres i legemiddelavfall etter bruk.