Legemidler

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Jens Sølvberg

Legemiddelverket definerer legemidler på denne måten:

Et legemiddel er ethvert stoff, droge eller preparat som

1. utgis for å være egnet til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr; eller

2. kan anvendes eller gis til mennesker eller dyr for å gjenopprette, endre, eller påvirke fysiologiske funksjoner, eller for å påvise sykdom.

(Legemiddelverket, 2020)

Reseptpliktige legemidler må være skrevet ut av lege, tannlege eller veterinær. Legemidlet er bak skranken, og det skal føres dobbeltkontroll på at rett legemiddel blir gitt til rett pasient fra apoteket. Resepten er som oftest elektronisk, og legemidlet kan hentes ut i alle apotek. På resepten står det pasientens navn, fødselsdato og personnummer, navn og styrke på legemidlet og hvordan en skal bruke det. Når du henter ut legemidlet, må du legitimere at du er rett person. Du får også gode råd om bruk av legemidlet, og du kan stille spørsmål. Dersom du skal hente legemidler for andre, må du ha med fullmakt fra den du henter for, og legitimere deg.

En resept er gyldig i ett år fra utskrivingsdatoen. Unntaket er resepter på p-piller, som er gyldige i tre år. Dersom legen har skrevet det på resepten, kan man hente ut legemidlet flere ganger på samme resept. Dette kalles at resepten er reiterert. Reit 3 betyr for eksempel at man kan få den mengde legemiddel som legen har forskrevet, utlevert fire ganger.

De aller fleste resepter er elektroniske. På helsenorge.no kan du finne oversikt over hvilke e-resepter du har, og hvilke legemidler du har fått de siste tre årene.

Blåreseptordningen sørger for at staten dekker store deler av utgifter til legemidler, næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell når det er behov for behandling av sykdom i en langvarig periode. For legemidler på blå resept betaler man kun en egenandel med et maksimumsbeløp uansett hva legemidlet egentlig koster.

Hvor stor egenandelen skal være, fastsettes hvert år. Når man har betalt denne summen, får man frikort for resten av året og betaler dermed ikke egenandel for resten av kalenderåret. En kan hente ut legemidler for tre måneders forbruk om gangen.

Legemidler til kortvarig bruk og A- og B-preparater skrives ut på hvit resept, og pasienten må selv betale det legemidlet koster.

Reseptpliktige legemidler deles inn i forskjellige utleveringsgrupper: A, B og C. Legemidler som kan leveres ut uten resept, er i gruppe F. Det er knyttet forskjellige krav til de forskjellige gruppene.

Legemidler i gruppe A og B får man i hovedsak ikke på blå resept. Det er imidlertid unntak ved behandling av døende pasienter. Det er legemiddelverket som bestemmer hvilke legemidler man kan få på blå resept.

Legemidler i denne gruppen er narkotiske legemidler som er sterkt vanedannende og har et stort potensial for misbruk. Eksempler er morfin og andre opiater.

Oppbevaring, omsetning og salg av slike legemidler er underlagt streng kontroll.

Disse legemidlene er også vanedannende, men ikke i samme grad som A-preparater.

Eksempler er sterke smertestillende medikamenter, beroligende midler og sovemedisiner.

Disse legemidlene er alle andre reseptpliktige legemidler på markedet. Eksempler er antibiotika, blodtrykksmedisiner og p-piller.

Det hender at legemidler går fra å være et C-preparat til å bli definert som et B- eller A-preparat. Et eksempel på dette er legemidlet Lyrica, som brukes mot epilepsi og smerter og opprinnelig var klassifisert som et C-preparat. Etter en tid på markedet oppdaget man at dette legemidlet kan misbrukes, og det blir nå registrert som et B-preparat med strengere regler for kontroll.

Reseptfrie legemidler er legemidler som blir regnet som trygge og egnet for bruk uten tilsyn av helsepersonell, og forbrukerne kan kjøpe dem uten resept. Reseptfrie legemidler kan kjøpes i apotek, dagligvarehandel, på enkelte kiosker og bensinstasjoner. Eksempler på reseptfrie legemidler er legemidler til behandling av smerte og feber, mage-tarm-plager og røykeavvenningsmidler med nikotin. Enkelte av disse legemidlene er bare reseptfrie i de minste pakningsstørrelsene. For eksempel vil man få kjøpt 20 tabletter paracetamol uten resept, mens en pakning på 50 tabletter krever resept.

Det hender at tidligere reseptfrie legemidler blir reseptpliktige når det oppdages at de kan gi alvorligere bivirkninger enn man tidligere har vært klar over. Et eksempel på dette er legemidlet Voltarol tabletter og kapsler, som ble reseptpliktig 1. november 2021 etter å ha vært reseptfritt inntil da.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Gorm Kallestad

Salg av legemidler uten resept er omdiskutert, men tilgjengelighet og mulighet for egenomsorg i tillegg til at dette avlaster helsevesenet, er viktige faktorer. Ved kjøp av reseptfrie legemidler i apotek er det krav om at man skal motta veiledning i bruk fra ansatte i apoteket. På øvrige utsalgssteder skal man ikke få informasjon, da personellet ikke har kompetanse på veiledning i bruk av legemidler. At forbrukere får kjøpt legemidler der de kjøper melk og brød, kan være med på å ufarliggjøre bruk av legemidler og bidra til økt forbruk.

Vi kan også bestille legemidlet digitalt. Vi kan logge inn via ID-porten på helsenorge.no og se våre faste legemidler. Der vises alle resepter som er registrert, med bildet av legemiddelpakningen og pris. Vi får valget om vi vil hente det klargjorte legemidlet i ønsket apotek eller få det sendt hjem.

Det er noen viktige begreper som ofte blir brukt innenfor legemiddelhåndtering, og disse er det viktig at du som helsefagarbeider kjenner til.

ordinering:

legens beslutning om oppstart av et legemiddel eller endring av dose

indikasjoner:

hva legemidlet skal brukes mot

dosering:

hvor mye, hvor ofte og på hvilken måte et legemiddel gis

halveringstid:

hvor lang tid det tar før halvparten av legemidlet er ute av kroppen

cave:

viktig informasjon om et legemiddel pasienten ikke skal ha

compliance:

brukes for å beskrive i hvilken grad en pasient bruker legemidlet som avtalt med legen, for eksempel om pasienten tar legemidlet til riktig tid, og i riktig dose og fullfører behandling

seponering:

slutte med et legemiddel

faste legemidler:

legemidler pasienten skal ha regelmessig/fast

legemidler ved behov:

legemidler pasienten tar bare av og til

profylaktisk:

forebyggende

bivirkninger:

en uønsket effekt av et legemiddel

systemisk virkning:

legemiddel har effekt i hele kroppen

lokal virkning:

legemidler virker på et avgrenset område, for eksempel salve

interaksjoner:

når to legemidler som brukes samtidig, påvirker hverandre. Kan medføre både økt og redusert effekt.

anbrudd:

når man åpner en ny pakning av et legemiddel