Hopp til innhold
Fagartikkel

Helsepersonelloven

Lov om helsepersonell (helsepersonelloven) handler først og fremst om helsepersonells plikter. Loven skal bidra til pasientsikkerhet, god kvalitet og forsvarlige tjenester. Tillit til helsepersonell er sentralt, og loven sikrer at helsepersonell opptrer ansvarlig og profesjonelt.

Lovens formål og virkeområde

Alle lover har et formål og et virkeområde. Det betyr at loven skal forklare hva som er viktig i loven, og hvem den gjelder for. I helsepersonelloven står det at pasienter skal oppleve sikkerhet, kvalitet og tillit til helsepersonell. Det betyr at når man er pasient, skal man vite at de som er ansatt, har godkjent utdannelse og følger regelverket.

Med helsepersonell menes de som har autorisasjon som for eksempel tannhelsesekretær, helsesekretær, sykepleier og lege eller tannlege. Det omfatter også ansatte i apotek eller studenter og elever innenfor helsefaglige opplæring. Portører har ikke autorisasjon, men regnes som helsepersonell når de yter helsehjelp. Når du er ute i praksis i skolesammenheng, gjelder loven også for deg.

Alle virksomheter skal organiseres slik at helsepersonellet skal være i stand til å overholde pliktene sine. Det vil si at pasienter og brukere skal være trygge der de oppholder seg.

Autorisasjon

Autorisasjonsordningen innebærer at du søker om tillatelse til å utøve yrket du har utdannet deg til. En autorisasjon er en godkjenning som viser at du har den faglige og formelle kompetansen som kreves. For å få autorisasjon eller lisens som helsepersonell må du søke om dette etter å ha bestått eksamen i det aktuelle faget ved et norsk universitet, en høgskole eller en videregående skole. Autorisasjonen tildeles av Helsedirektoratet. Du kan enten søke om autorisasjon selv i det fylket du bor i, eller la skolen sende inn søknaden på dine vegne. Vær oppmerksom på at dette innebærer et gebyr.

Taushetsplikt og opplysningsplikt

Som helsepersonell har du taushetsplikt når det gjelder opplysninger om pasienter og brukere som ikke skal gis videre. Alle skal føle seg trygge på at det du vet, ikke kommer videre så fremt det ikke er nødvendig informasjon på arbeidsstedet.

Opplysningsplikt innebærer å gi opplysninger videre til for eksempel nødetater, barnevern eller fastlege hvis du har fått opplysninger som gjør at det kan være fare for liv og helse. Da har du plikt til å melde fra.

Dokumentasjonsplikt

Den som yter helsehjelp, skal dokumentere dette i en journal. Journalen skal føres og oppbevares slik regelverket tilsier der du er ansatt. Det er vanligvis et digitalt journalsystem som man skal logge seg på. Journalen skal være lett å forstå for andre som leser denne, samt for pasienten selv og pårørende ved behov. Den skal føres etter god yrkesskikk og skal inneholde relevante opplysninger om pasienten og helsehjelpen som gis.

Plikten gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller veiledning fra annet helsepersonell.

Informasjonsplikt

Som helsepersonell har du plikt til å gi nødvendig informasjon til pasienter for å sikre pasientmedvirkning, noe som øker pasientens tillit og trygghet i helsetjenesten. Pasienten skal få tilstrekkelig informasjon til å kunne gi et informert samtykke til helsehjelpen. Du skal tilpasse informasjon til mottakerens alder, modenhet, erfaring og språk- og kulturforståelse. Samtidig skal du forsikre deg om at mottakeren har forstått innholdet. Pasienten skal informeres blant annet om helsetilstand, undersøkelser, behandlingsmuligheter, risiko, bivirkninger og eventuelle skader forårsaket av helsehjelpen. For mindreårige under 16 år skal foresatte informeres, men dersom barnet motsetter seg dette, må du vurdere hva som er forsvarlig ut fra barnets alder og modenhet.

Du skal også gi informasjon til pårørende dersom pasienten samtykker, eller hvis pasienten er over 16 år, men mangler samtykkekompetanse. Samtykkekompetanse innebærer pasientens evne til å forstå informasjon om helsehjelpen, vurdere konsekvensene av valgene sine og evnen til å ta selvstendige beslutninger.

Utfordringer til deg

  1. Diskuter i par og reflekter over hvilke konsekvenser det kan få for enkeltpersoner og samfunnet dersom helsepersonell ikke overholder pliktene sine knyttet til taushetsplikt, dokumentasjonsplikt og informasjonsplikt.

  2. En pasient ber deg om å holde en bestemt opplysning utenfor journalen fordi hen er bekymret for hvem som kan få tilgang til informasjonen.

    1. Hvordan kan du ivareta pasientens ønsker samtidig som du oppfyller dine lovpålagte plikter?

    2. Hvilke konsekvenser kan det få for pasienten dersom viktig informasjon mangler i journalen?

    3. Diskuter med en medelev hva dere kan gjøre for å bygge tillit hos pasienten i slike tilfeller.

  3. Du observerer at en kollega deler detaljer om en pasient på sosiale medier.

    1. Hva kan konsekvensene være for pasienten og kollegaen i dette tilfelle?

    2. Hvordan ville du tatt opp dette med kollegaen på en profesjonell måte?

    3. Hva ville du gjort for å sikre at liknende situasjoner ikke oppstår igjen?

Kilder

Helsedirektoratet. (2018, 28. juni). § 10. Informasjon til pasienter m.v. https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/helsepersonelloven-med-kommentarer/krav-til-helsepersonells-yrkesutovelse/-10.informasjon-til-pasienter-m.v

Helsepersonelloven. (1999). Lov om helsepersonell m.v. LOV-1999-07-02-64. Lovdata. https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64

Skrevet av Hege Nikolaisen og Aleksandra Krogh.
Sist faglig oppdatert 14.01.2025