ADL og hjelpemidler

For å mestre aktiviteter i hverdagen best mulig på egen hånd kan gode hjelpemidler være nyttige for en som har reduserte ADL-ferdigheter. For eksempel kan en kjøkkeninnredning som kan reguleres i høyden, være nyttig for en som sitter i rullestol. Et slikt hjelpemiddel gir brukeren mulighet til å lage mat selv, vaske opp og rydde ut av oppvaskmaskinen.

For en som ikke kan uttrykke seg muntlig, kan et digitalt kommunikasjonshjelpemiddel være nødvendig for at han eller hun skal kunne snakke med andre.

For en som har nedsatt kraft i hendene, kan bestikk med ergonomisk grep være til hjelp for at brukeren skal klare å spise på egen hånd.

Noen er avhengige av hjelpemidler hele livet, mens andre trenger hjelpemiddel i en periode. Dersom brukeren har mulighet for å trene opp igjen ferdighetene sine, må vi være oppmerksomme slik at hjelpemidlet ikke tar over og hindrer brukeren i å trene på å bli bedre i disse ferdighetene. Hensikten med et hjelpemiddel er at det skal gjøre hverdagen lettere.

For eksempel skal ikke en rullestol hindre at en bruker med redusert gangfunksjon – for eksempel etter en ulykke – skal trene på å gå. Men rullestolen kan være et nyttig hjelpemiddel for at brukeren i en periode eller i enkelte situasjoner lettere skal komme seg rundt og delta i aktiviteter. Det er viktig at brukeren får god opplæring i å benytte hjelpemidlet. Det kan være din oppgave som helsefagarbeider å veilede brukeren når han eller hun har fått et nytt hjelpemiddel.

1. Se på internett hvor den nærmeste hjelpemiddelsentralen ligger.

2. Kontakt hjelpemiddelsentralen og spør om klassen kan få komme på ekskursjon. Lag en rapport om besøket og om det dere lærte der.

3. Hvilken nytte kan et slikt besøk ha for arbeidet deres i helsevesenet i framtida?