Surere hav

Karbondioksid som er i atmosfæren løses opp i vann. Karbondioksid reagerer med vann, og danner karbonsyre (kullsyre). Karbonsyren gjør at det blir høyere konsentrasjon av hydrogenioner i vannet.

Hydrogenionene kan reagere med karbonationer. Karbonat er det stoffet som kalklevende organismer må ha for å kunne lage skallet eller skjelettet sitt. Hvis de taper kampen om karbonat, vil de ikke kunne bygge skall som beskytter dem godt nok mot omgivelsene.

Opptak av CO₂ i vann er en naturlig prosess, men opptaket øker i takt med økte utslipp av CO₂. De siste 200 årene har verdenshavene i gjennomsnitt blitt 27 % surere i overflaten.

Havområdene i nord er spesielt utsatt for økt forsuring. Ulikt mange andre stoffer, løser karbondioksid seg lettere i kaldt vann enn i varmt vann.

Organismer som danner kalkskall er sårbare når pH-verdien synker. Dette gjelder for eksempel kråkeboller, koraller, hummer, snegler og muslinger.

Vingesneglene er en gruppe plankton som er en viktig næringskilde for mange andre arter. Den er en nøkkelart i arktiske havøkosystemer. Vingesneglen har et skall laget av kalk, og er derfor sårbar for endring i surhetsgrad.

Arktiske økosystemer er mye enklere enn økosystemer i tropiske områder. Arktiske arter som forsvinner, vil ha stor innvirkning på økosystemene her.

Korallrev er noe vi gjerne forbinder med tropiske områder, men det finnes mange korallrev langs norskekysten også. Korallrevene er viktige leveområder for andre organismer. Virvelløse dyr er spesielt tallrike, men også fiskearter som uer og brosme.

Miljødirektoratet har laget et kart som blant annet viser forekomst av koraller langs kysten av Norge. Hvis du bor et sted langs kysten, kanskje du kan finne koraller i nærheten av der du bor?

Kart over korallforekomster på norskekysten fra miljødirektoratet.no

Jobb videre med havforsuring i ressursene under:

• Oppgaver om havforsuring i Alaska og på Hawaii fra uib.no

• Oppgaver om konsekvenser av havforsuring fra uib.no