Fagstoff

Kovalent binding – elektronpar deles

Atomer kan dele elektroner for å få oppfylt åtteregelen. Tiltrekningskreftene mellom atomene kalles kovalent binding eller elektronparbinding.

Modell av elektronparbinding i et klormolekyl. Illustrasjon. — I et klormolekyl bidrar hvert kloratom med ett elektron i et delt elektronpar. Hvert av kloratomene trekker elektronparet til seg. Slik holdes kloratomene sammen i en elektronparbinding, eller kovalent binding.

Kovalent binding = elektronparbinding

Tautrekking mellom ung mann og ung kvinne. Foto. — Deling av elektronpar kan minne om tautrekking. Hvem trekker hardest?

Ikke-metaller kan binde seg til hverandre ved at områdene der elektronene beveger seg, overlapper hverandre. Slik kan atomene dele på elektroner og samtidig oppnå åtte elektroner i det ytterste elektronskallet sitt.

Hver av de positive kjernene trekker det felles elektronparet mot seg, slik at atomene holder sammen. Vi sier at det er en kjemisk binding mellom atomene.

Kovalente bindinger kan illustreres på flere måter:

Ulike modeller av metanmolekylet — Fire ulike modeller av et metanmolekyl: elektronprikkstruktur, strekformel, kule-pinnemodell og orbitalmodell.

I en elektronprikkstruktur bruker vi grunnstoffsymbolene og illustrerer de delte elektronene med prikker. I en strekformel tegner vi streker i stedet for prikker. Kule-pinnemodeller gir et godt bilde av geometrien til et molekyl. En orbitalmodell viser hvordan elektronskyene til atomene i molekylet overlapper og danner kovalente bindinger.

Upolar kovalent binding – elektroner deles likt

Hydrogengass, som består av to hydrogenatomer. Illustrasjon.

Hvis atomene som holdes sammen av kovalent binding er av samme type, blir de felles elektronene delt likt mellom atomene. Det gjelder for eksempel i hydrogengass, som består av to hydrogenatomer, $H_{2}$ .

Polar kovalent binding – elektroner deles ulikt

Når atomer av ulike typer binder seg sammen, vil de trekke de felles elektronene til seg i ulik grad.

I HCl-molekylet vil klor trekke elektronene nærmere seg enn det hydrogen vil gjøre. Det er fordi klor er en mer elektronegativ atomtype enn hydrogen.

Molekylmodell som viser hvordan atomer deler elektroner i en kovalent binding. Illustrasjon. — Det delte elektroparet i HCl trekkes sterkere mot klor. Bindingen mellom hydrogen og klor er polar kovalent.

Bindingen mellom hydrogen og klor kalles en polar kovalent binding. Jo større forskjell det er på elektronegativiteten mellom atomene som er bundet sammen, jo større grad av ionekarakter har bindingen.

Legg merke til at det ikke er noe klart skille mellom ren kovalent binding, polar kovalent binding og ionebinding.

Til tross for dette setter man gjerne opp noen grenser for de ulike bindingstypene, basert på forskjellen i elektronegativitetsverdiene til atomene.

Bindingstyper blir klassifisert ut i fra forskjellen i elektronegativitetsverdier på de atomene som er bundet sammen. Noen ganger setter vi en grense mellom upolar kovalent binding og polar kovalent binding ved 0,4. Grensen mellom polar kovalent binding og ionebinding går gjerne ved 1,7. Det er allikevel viktig å legge merke til at overgangen mellom de ulike bindingstypene er glidende, og at grensene som settes kun brukes for å gjøre det lettere for oss å klassifisere hvilken bindingtype vi har i det enkelte tilfellet.

Hvilken type binding er det i et vannmolekyl?

I vannmolekylet er det bindinger mellom hydrogen og oksygen.

Elektronegativitetsverdien til hydrogen er 2,1.

Elektronegativitetsverdien til oksygen er 3,5.

Forskjellen blir da: 3,5-2,1=1,4

Bindingene mellom hydrogen og oksygen er polare kovalente.

CC BY-SASkrevet av Thomas Bedin.

Sist faglig oppdatert 11.09.2019

Kovalent binding – elektronpar deles

Kovalent binding = elektronparbinding

Upolar kovalent binding – elektroner deles likt

Polar kovalent binding – elektroner deles ulikt

Regler for bruk