Hopp til innhold

Oppgave

Hør deg selv – Gener arves og endres

Disse oppgavene er tenkt til muntlig trening og repetisjon. Forslag til fasit finner du nederst på siden.

LK20
Nærbilde av et blått og et brunt øye. Foto.
  1. Hva har størst betydning for utviklingen av egenskapene våre – arv eller miljø?
  2. Hvor stor del av arvematerialet vårt er gener, altså oppskrift på proteiner?
  3. Hva er epigenetikk?
  4. Hva er forskjellen på mitose og meiose?
  5. Hvor foregår mitose og meiose?
  6. Hva er overkrysning?
  7. Når det dannes kjønnsceller i kroppen din, vil de da inneholde like mye arv fra din mor som fra din far?
  8. Når det dannes kjønnsceller i kroppen din, vil de da inneholde like mye arv fra hver av dine besteforeldre?
  9. Er mutasjoner alltid skadelige og merkbare hos individet?
  10. Hva er et allel?
  11. Hva blir konsekvensen av at det finnes mange alternative alleler til et gen?
  12. Hva er dominant arvegang?
  13. Hva betyr genotype?
  14. Hva betyr fenotype?
  15. Kan to individer med forskjellige genotyper for en egenskap ha like fenotyper for denne egenskapen?
  16. Gi et eksempel på intermediær arvegang.
  17. Beskriv arvegangen vi kaller kodominans.
  18. Hva er forskjellen på recessiv arvegang og kjønnsbundet recessiv arvegang?
Forslag til fasit
  1. Egenskapene våre er produkter av både arv og miljø. Egenskapene våre er i større eller mindre grad arvelige, men de er modifisert av miljøet. Hvor stor betydning miljøet har, varierer litt fra egenskap til egenskap.
  2. Under 2 prosent av DNA-et vårt er gener som koder for proteiner.
  3. Epigenetikk er vitenskapen om arvelige, reversible endringer i måten genene blir brukt på, uten at DNA-et endrer seg.
  4. Mitosen (vanlig celledeling) ender opp med to kopier av morcellen, mens meiosen (kjønnscelledeling) ender opp med fire kjønnsceller med halvt kromosomtall.
  5. Mitose foregår i alle kroppsceller med få unntak. Meiose foregår i kjønnskjertlene (testikler og eggstokker).
  6. Overkrysning gir rekombinasjon av gener. Kromosomene i et par kan bytte noen gener mens de er oppstilt parvis. Når de ligger tett inntil hverandre, kan DNA-fragmenter bytte plass. Denne byttingen sikrer at ingen kjønnsceller blir identiske. Slik blir genene stadig kombinert på nye måter, noe som sørger for større genetisk variasjon blant avkommene.
  7. Ja.
  8. Nei.
  9. Nei, de fleste mutasjoner blir reparert av kroppens egne reparasjonssystemer, og svært mange mutasjoner har ingen betydning for individet.
  10. Alleler er varianter av samme gen (arveanlegg) med en bestemt plass (locus) på kromosomet. Når det gjelder øyefarge, har vi alleler for blå og brun.
  11. Flere alleler gir større variasjoner i fenotypen (egenskapen som vises).
  12. Hvis du har arvet et dominant allel (gen) fra en av foreldrene, så får du egenskapen. Det dominante allelet vil overstyre virkningen fra det andre, recessive allelet i genparet.
  13. Genotype er et individs genutgaver, eller et individs gensammensetning. Man kan også snakke om genotypen for en bestemt egenskap, for eksempel bb for blå øyne.
  14. Fenotype er de trekk og egenskaper som en organisme har.
  15. Ja, to individer med forskjellige genotyper for en egenskap kan ha like fenotyper for den samme egenskapen.
    For eksempel gir både Bb og BB brune øyne.
  16. Et eksempel på intermediær arvegang er krysning mellom en rød og en hvit blomst (prydløvemunn) som gir rosa avkom. Avkommet får egenskaper som er en mellomting mellom foreldrenes egenskaper.
  17. Når heterozygote viser begge fenotyper, kalles det kodominans. Dette gjelder for eksempel genotypen blodtype AB, der allelene A og B er like dominante og uttrykkes like sterkt.
  18. Recessiv arvegang er når egenskapen kommer til syne kun når genet finnes i dobbel dose (på begge kromosomer). Kjønnsbundet recessiv arvegang er når de recessive allelene sitter på X-kromosomet. Siden gutter bare har ett X-kromosom, vil de få denne recessive egenskapen.
Sist oppdatert 16.08.2020
Skrevet av Kristin Bøhle

Læringsressurser

Gener arves og endres