Hopp til innhold

Fagartikkel

Kodominant, intermediær og recessiv arv

Gener nedarves uforandret, men virkningen av dem blir ikke alltid synlig. En genutgave kan virke dominant, recessivt, intermediært ("midt imellom") eller kodominant ("både og").

LK20
En hvit albinoelg krysser en grusvei i skogen. Foto.

Albinoelger har homozygot arv for recessive gener som styrer pigmentutviklingen.

Intermediær arv / ufullstendig dominans

Krysningsskjema for røde og hvite blomster som får rosa avkom. En rød blomst (AA) og en hvit blomst (aa) har fire avkom, som alle er rosa (Aa). Illustrasjon.

Prydløvemunn – blomsterfargen skyldes intermediær arv / ufullstendig dominans.

Når foreldre som er for en egenskap, får avkom som har en mellomting av foreldrenes egenskaper, sier vi at arvegangen er intermediær eller ufullstendig dominant.

Et klassisk eksempel på intermediær arv finner vi hos en plante som heter prydløvemunn. Når planter med røde og hvite blomster blir krysset, får alle plantene i neste generasjon rosa blomster. Avkommet er heterozygote for den egenskapen og får altså en mellomting av foreldrenes egenskaper.

Kodominans

Ullfargen med hvite og svarte flekker hos sau skyldes at de har arv for både hvit og svart ullfarge. Her har to hvite sauer med svarte flekker (AB og AB) fått fire avkom: en helt hvit (AA), to hvite med svarte flekker (AB) og én helt svart (BB). Illustrasjon.

Kodominans hos sau. Begge egenskaper kommer til syne hos heterozygote individer.

Noen ganger vil organismer som er heterozygote for en egenskap, vise begge . Dette kalles kodominans og gjelder for eksempel ullfargen hos sau og blodtype AB. Hvis begge sauene som krysses, har arv for lys og mørk ull, blir krysningsskjemaet som på bildet. Sannsynligheten blir 1/4 lys ull, 2/4 blanding og 1/4 mørk ull.

Blodtyper i AB0-systemet – kodominans

Fire ulike blodtyper: A, B, AB og 0. Illustrasjon.

Genet som bestemmer hva slags blodtype vi har, har tre mulige alleler: A, B og 0. Vi arver evnen til å lage blodtyper fra både mor og far, og de mulige kombinasjonene av alleler i genparet er genotypene 00, A0, B0, AA, BB og AB. Disse allelene i et genpar ligger på samme sted i hvert sitt kromosom. Det ene kromosomet i et kromosompar kommer fra mor, og det andre fra far.

Krysningsskjema som viser kodominans for blodtyper: En mann med blodtype A0 og ei kvinne med blodtype B0 får fire barn. De har blodtypene A0, AB, B0 og 00. Illustrasjon.

Kodominans: Begge egenskaper kommer til uttrykk. Det gjelder for eksempel blodtype AB, der de røde blodlegemene har både allel A og allel B.

Hvis vi arver genotype A0 eller AA, har vi i begge tilfeller blodtype A, fordi virkningen av A overskygger virkningen av 0. På samme måte blir både B0 og BB til blodtype B.
Allelene A og B er like dominante og uttrykkes like sterkt, mens allelet 0 er recessivt (vikende). Blodtypene blir derfor 0, A, B og AB i AB0-systemet.

Dersom et individ har både allel A og B, altså genotype AB, blir fenotypen også AB (både blodtype A og B er til stede samtidig). Dette kalles kodominans.
De som har blodtype AB, har overflateproteiner av både type A og type B på de røde blodlegemene, mens blodtype 0 er uten disse overflateproteinene. Dette kan du lese mer om under Blodtyper og blodoverføring.

Recessiv arv

Noen kommer bare til uttrykk som en spesiell egenskap dersom man er homozygot for genet. Man må altså ha fått det recessive genet fra begge foreldre for å få den recessive egenskapen.
Eksempler på dette er grønne erter, hvit prydløvemunn, blodtype null (0), lyseblå øyne og å være albino, som den hvite elgen på bildet øverst.

Eksempel på recessiv arv: Krysningsskjema for øyefarge fra cappelendamm.no.


Et allel kan virke dominant, recessivt, ufullstendig dominant (intermediært / "midt imellom") eller kodominant ("både og", som blodtype AB).

Sist oppdatert 08.03.2021
Skrevet av Kristin Bøhle

Læringsressurser

Gener arves og endres