Hopp til innhold

Fagartikkel

Naturlig utvalg

Naturlig utvalg er den viktigste mekanismen i evolusjonen. Det skjer så lenge det er overproduksjon av avkom, gener går i arv og det er genetisk variasjon i populasjonen. Populasjonen blir stadig bedre tilpasset miljøet den lever i, når de individene som er best tilpasset, fører genene sine videre.

LK20

Naturlig utvalg

Tett i tett av små fiskeyngel på cirka 3 cm på grunt vann. Foto.

Stim av fiskeyngel.

Evolusjon krever overproduksjon. Det vil si at hvert individ produserer flere avkom enn det som er nødvendig for å føre slekta videre.

Nyfødte individer utsettes for mange farer og utfordringer, men når det fødes flere samtidig, vil sjansen for at noen overlever, være større.

Egenskapene overføres fra foreldre til avkom, men søsken får ikke identisk likt arvemateriale, med mindre de er eneggede flerlinger. Det betyr at søsknene vil få gener for egenskaper som er gunstige i litt ulike miljøer. Dette skaper en plastisitet (tilpasningsevne) i populasjonen, som kan komme til nytte hvis miljøet skulle endre seg.

Tre iguaner som holder omkring hverandre. Foto.

Iguaner på Galapagos.

Dersom arvematerialet til en art hadde vært uforandret fra generasjon til generasjon, ville det ikke foregått evolusjon innenfor den populasjonen.

Selv om alle individene i en populasjon ser like ut, har de likevel små genetiske variasjoner. Det skyldes blant annet overkrysninger når det dannes kjønnsceller, og mutasjoner. Det gjør at det innenfor en populasjon er et mangfold av egenskaper. Organismene formes av miljøet de lever i. Det betyr at noen organismer kan tilpasse seg lettere hvis det skjer en endring i miljøet.

Konkurranse

Gråspurvhann og gråspurvhunn som kopulerer. Foto.

Gråspurver som parer seg.

Det er konkurranse mellom individene, også innen en populasjon. For eksempel vil hannene konkurrere om hunnene. Noen arter, som gråspurven, har ulik størrelse på brystflekken. Hannene med størst brystflekk har større sjanse til å få ført genene sine videre.

Hos hjortedyrene er geviret et trofé som gir dem konkuransemessige fordeler når de skal skaffe seg et harem. Hvis bukken ser frisk og rask ut til tross for sitt store og tunge handikap, må han ha gode gener som hunnene favoriserer når de velger partner og far til sine avkom. Det samme kan sies om halefjærene og dansen til påfuglen.

Tenk gjennom!

Hva vil skje hvis simlene alltid foretrekker den største bukken med de største gevirene, og påfuglhunnen alltid foretrekker hannen med den største fjærprakten?

Samarbeid i grupper

Ulveflokk. Foto.

Ulveflokk (Canis lupus). Fem ulver trener på kamp i lek. De må være forberedt til å jakte sammen.

Noen arter opptrer i større eller mindre familiegrupper. Fordelene ved å leve i en gruppe er hovedsakelig at man får hjelp til å forsvare seg, og at det øker sannsynligheten for å finne eller fange mat.

For at en gruppeatferd skal ha utviklet seg ved evolusjon, må gevinstene ved atferden være større enn kostnadene, og egenskapen må være arvelig.

Artsdannelse ved naturlig utvalg

Fire finker med ulike nebb. Illustrasjon.

Finker på Galapagos. Disse finkene har samme opprinnelse, men har utviklet seg i forskjellige retninger, tilpasset ulike nisjer. Kan du gjette hvem som spiser insekter, og hvem som spiser store frø?

Arter kan utvandre og slå seg ned i en ledig nisje. Det kan være samme type , men geografisk på et helt annet sted. Hvis konkurransen er for stor, kan de bli nødt til å tilpasse seg helt nye forhold og utnytte andre ressurser enn det som var førstevalget deres tidligere.

Charles Darwin beskrev finkene som kom med en storm til Galapagos. Der tok de i bruk alle ledige . Over tid utviklet grupper av finkene nye egenskaper tilpasset ressursene de hadde tilgjengelig i den nisjen og det habitatet de slo seg ned i. Dette kunne skje takket være genetisk variasjon og naturlig utvalg. Etter hvert ble populasjonene så ulike at de utviklet seg til ulike arter.

Kamuflasje – en tilpasning til miljøet

Piggvar. Fisken går i ett med sandbunnen. Foto

Godt kamuflert piggvar.

Artene blir over tid kamuflert i de omgivelsene de holder til. Individene i en populasjon som er mer synlige enn andre, blir et lettere bytte for predatorer. Kamufleringen gir bedre beskyttelse mot rovdyr. Hvis omgivelsene endrer seg drastisk, kan noen bli mer synlige og dør ut. De som er kamuflert etter miljøendringene, overlever og kan føre arten videre.

Kamuflasje kan også være nyttig for jegere. Da kan de ligge rolig og vente på at byttet nærmer seg, slik som piggvaren på bildet. Den lever hovedsakelig av bunnlevende fisker.

Sist oppdatert 27.05.2020
Skrevet av Kristin Bøhle og Hilde Ervik

Læringsressurser

Evolusjon