Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hvordan kan vi sikre et bærekraftig kosthold?

For å kunne vurdere noe som bærekraftig må man vurdere det ut fra tre ulike perspektiver – hvordan det påvirker klima, sosiale forhold og økonomiske forhold. Dette gjør temaet om bærekraftig mat svært sammensatt.

FooterHeaderIconFooter iconLK20

Dyrking av råvarer som menneskemat eller dyrefôr?

Å dyrke råvarer til dyrefôr krever ressurser. I et miljøperspektiv hadde det vært bedre om menneskene dyrket mer korn, frukt og grønt og spiste det selv i stedet for å bruke det til kjøttproduksjon. FNs klimapanel mener derfor det er viktig for verdens matvaresituasjon at vi kutter ned på kjøttforbruket vårt.

Her i Norge kommer 8,6 % av vårt samlede klimagassutslipp fra jordbruket, og da hovedsakelig fra kjøttproduksjonen. Videre går 80 % av alt kornet som dyrkes i Norge til dyrefôr. Hovedgrunnen til dette er at kvaliteten på kornet er for lav til at kornet kan brukes til menneskemat som for eksempel bakevarer. Heldigvis er dette et område forskerne er opptatt av å forbedre, slik at mer av det norske kornet kan brukes til mat.


Import av varer eller "kortreist" mat?

Vi importerer en del matvarer til Norge. Noen av dem må importeres fordi de ikke kan dyrkes her, som for eksempel appelsiner, bananer, sukker og kaffe. Så lenge dette er matvarer som vi absolutt trenger, er det akseptabelt. Det blir noe helt annet å importere matvarer langveisfra hvis vi har muligheten til å produsere dem her i Norge.

Kjøtt er ett eksempel på dette. Hvordan kan vi forsvare at vi importerer mye kjøtt fra Sør-Amerika og Afrika, når vi har kjøttproduksjon i Norge? Fra et bærekraftsperspektiv er det da bedre at flere bønder produserer mer kjøtt i vårt eget land.

En avokado delt i to. Foto.

Avokado har blitt en populær frukt. Det går med mye vann for å produsere avokado, og den må transporteres langt før den havner i norske butikker. Er det bærekraftig?

Et annet eksempel er ris. Er det å spise stadig flere retter med ris her i Norge bærekraftig? Hvor kommer risen fra? Et alternativ til ris er å bruke norske byggryn.

I dag er "kortreist mat", som betyr at maten er produsert lokalt, blitt et populært begrep. Det er positivt både for Norge som helhet, for lokalsamfunnene i Norge og for miljøet, fordi vi sparer transport og reduserer miljøbelastningen.

Spis etter årstid fra naturens spiskammer

Hender som holder kopp med blåbær i grønne omgivelser. Foto.

Vi har fantastiske muligheter til å spise det naturen gir oss. Dette er mat helt uten produksjonskostnader. I Norge har vi fisk og skalldyr som er verdenskjente for god kvalitet. Både jakt og fiske gir flotte muligheter til å bruke naturen. I tillegg er bær, sopp og urter lett tilgjengelig i skog og mark.

Grønnsaker, frukt, bær og urter kan dyrkes i hagen eller på balkongen. Ved å lage og spise mat etter hvilken årstid det er, bidrar vi til et bedre miljø, fordi vi da bruker mindre ressurser på kjøling, frysing og transport av maten og reduserer behovet for import av varer.

Økologisk mat

Økologiske tomater. Foto.

Økt matproduksjon gir mer mat, som er en viktig forutsetning ved økt befolkningsvekst. Tradisjonelt landbruk drives for å produsere mest mulig mat på minst mulig areal. Dette krever bruk av maskiner som drives av fossilt brensel, sprøytemidler og importert kraftfor. Men er dette bærekraftig?

I et miljøperspektiv har det vært mye fokus på økologisk mat. Et økologisk landbruk drives i større grad «på lag med» naturen. Det vil si med mindre intensiv bruk av jorda, uten bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel. Økologisk landbruk tar i større grad vare på biodiversiteten i økosystemet og forurenser mindre.

Økologisk dyrking av mat gir dårligere avlinger, og vi klarer derfor ikke å produsere like mye mat som det vi får ved konvensjonelt landbruk. Spørsmålet er om det er matproduksjonen som er den største utfordringen i verdens matsituasjon, eller om det er fordelingen av mat.

Etisk mat

Fairtrade sin logo blant tomater. Foto.

Se etter Fairtrade-merket i butikken! Matvarer som er merket med Fairtrade, er blant annet kaffe, bananer, te, sukker og nøtter. Fairtrade er en internasjonal merkeordning for rettferdig handel for å hjelpe bønder og andre arbeidere ut av fattigdom ved rettferdig råvarebetaling, bedre arbeidsforhold og investering i produksjon.

Ved å kjøpe etisk mat hjelper vi andre mennesker til å få mer makt over egne liv. Men samtidig er det slik at import av matvarer har stor miljøbelastning globalt.

Mat ved bruk av bioteknologi

Verdens økende befolkning setter krav til effektiv matproduksjon. Kan genmodifisert mat være løsningen?

Ved hjelp av bio- og genteknologi kan vi i dag øke den globale matproduksjonen ved å gi oss større avlinger, øke næringsinnholdet i maten og redusere bruken av sprøytemidler. Videre kan man produsere kjøtt i laboratoriet. Dette reduserer antall dyr i fangenskap, bruken av vannressurser og bruken av landareal. Moderne teknologi kan bidra til å brødfø verden.

To kvinnelige forskere jobber med kjøtt på et laboratorium. Foto.

Stamceller fra naturlig kjøtt kan brukes til å dyrke kunstig kjøtt i laboratoriet.

Spørsmålet er bare: Hva er miljø- og helsekonsekvensene av å bruke genmodifiserte organismer som mat? Dette er vi usikre på, og denne usikkerheten har satt en stopper for godkjenningen av genmodifisert mat i Norge. Bruk av bio- og genteknologi til matproduksjon er likevel et aktuelt tema av stor interesse for forskere, og utviklingen går raskt fremover.

Kilder

Forbrukerrådet (u.å). Fairtrade. Hentet 15. mars 2020 fra https://www.forbrukerradet.no/merkeoversikten/etikk/fairtrade/

Forskning.no. (2012, 31. august). Kronikk: Fakta, ikke myter, om økologisk landbruk. Hentet 29. april 2020 fra https://forskning.no/kronikk-landbruk-miljovern/kronikk-fakta-ikke-myter-om-okologisk-landbruk/1176651

Miljøstatus.no. (2019, 15. november). Klimagassutslipp fra jordbruk. Hentet fra https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/klimagassutslipp-fra-jordbruk/

Nasjonalt råd for ernæring. (2017). Bærekraftig kosthold - vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/baerekraftig-kosthold-vurdering-av-de-norske-kostradene-i-et-baerekraftperspektiv. pdf.

Universitet i Oslo. (2019, 1. mars). Landbruk. Hentet 29. april 2020 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/l/landbruk.html

Sist oppdatert 25.04.2020
Skrevet av Camilla Øvstebø og Jannicke Gausdal

Læringsressurser

Godt kosthold for kropp og klode

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?