Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Livsstil

Hver eneste dag tar du en rekke valg. Du velger hva du skal spise og drikke, hvor aktiv du skal være, om du får tilstrekkelig med søvn, og hvordan du skal løse de ulike utfordringene du møter. Disse valgene definerer din livsstil.

FooterHeaderIconFooter iconLK20

Ta vare på deg selv

Verdens helseorganisasjon definerer god helse slik:

Helse er en tilstand av fullkomment fysisk, psykisk og sosialt velvære – ikke bare fravær av sykdom eller svakhet. (WHO)

God helse er ikke noe du er født med, eller noe du kan regne med å ha resten av livet, men noe som i stor grad kan defineres av din livsstil. Det er derfor viktig at du lærer å lytte til kroppen og ta vare på deg selv. Du er kroppen din, og kroppen din er deg. Det betyr at når kroppen din har det bra, har du det også bra.

I Norge har vi store valgmuligheter. Disse mulighetene påvirker oss og definer vår livsstil. Valgmuligheter skaper rom for variasjon, men kroppen din er ikke tilpasset alle variasjonene vi finner i samfunnet i dag. Derfor er det viktig å være klar over at valgene du tar, har konsekvenser for helsen din.

Kosthold

Kroppen vår kan sammenliknes med en maskin som jobber døgnet rundt og drives av vann og noen få næringsstoffer. Når du tenker på dette, er det kanskje ikke så rart at kroppen din blir sløv og slapp når den blir sittende stille foran skjermen over lang tid, eller når drivstoffet som kommer inn, er nesten helt uten de næringsstoffene som skal til for å holde maskineriet i gang.

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet rommer all aktivitet som øker pulsen og aktiverer de store muskelgruppene. Det betyr alt fra fysisk arbeid, mosjon, idrett, lek, trening og kroppsøving. Regelmessig fysisk aktivitet bidrar til bedre humør, bedre søvn, økt blodsirkulasjon, sterkere hjerte og større muskler. Hvis man er aktiv sammen med andre, blir det også sosialt.

Glade, unge mennesker trener sammen på en gressplen. Foto.

Trening gir energi. Man mottar mange inntrykk – både gjennom syn, lukt og hørsel. Og når formen blir bedre, vil du oppleve at treningen også gir overskudd til å gjøre flere ting i hverdagen. En veltrent person tåler mer, både fysisk og psykisk.

Manglende fysisk aktivitet øker faren for overvekt. Overvekt kan føre til mindre fysisk aktivitet, fordi det blir tyngre å gjennomføre, noe som fører til enda mer overvekt – du går inn i en vond sirkel. Mennesker som ikke er aktive, går glipp av det overskuddet som trening gir, de får mindre muskelmasse og redusert blodgjennomstrømning.

Søvn

Søvn er et grunnleggende behov og helt nødvendig for at du og kroppen din skal få koblet av, hvilt og bearbeidet inntrykk etter en hektisk hverdag. Når du sover, reduseres mengden stresshormoner i kroppen, og stoffskiftet går i hvilemodus.

Søvnmengden varierer noe fra person til person, men for ungdommer er anbefalingene 8–10 timer i døgnet. Mye tid foran skjermen på nettbrett, PC, TV eller mobiltelefon på kveldstid kan gjøre det vanskelig både å komme seg i seng og å få sove. Lyset fra skjermen forstyrrer nemlig produksjonen av søvnhormonet melatonin og gjør at man blir mindre trett om kvelden.

Søvn henger tett sammen med døgnrytme, og vår indre klokke er innstilt for å sove om natten og være våken om dagen. En god balanse mellom søvn, fysisk aktivitet og hvile vil har stor betydning for din selvfølelse, prestasjon og helse.

Stress

Mange opplever at hverdagen er travel. Det er mye vi skal rekke. Det stilles forventninger til oss fra mange kanter. Enkelte må ta mye ansvar. Andre har store forventninger til seg selv. Noen opplever ensomhet. En del sliter med søvnvansker eller følelsen av å være uopplagt. Mange velger også å gjøre seg tilgjengelig for andre hele tiden ved bruk av mobiltelefon. Da er det vanskelig å koble ut omverdenen og få helt ro.

Stress er en forsvarsmekanisme hvor kroppen forbereder seg på en utfordrende situasjon, og man blir i stand til å yte litt mer når det trengs. Det er naturlig å bli sliten etter at man har prestert litt ekstra og da er det nødvendig med hvile. Når vi derimot ikke får hvilt oss, eller fortsatt er slitne etter å ha hvilt, kan det være et tegn på usunt stress.

Intenst stress eller stress over for lang tid kan føre til sykdom. Stress fører gjerne til negative følelser som angst og depresjon, og disse følelsene fører til at hormonsystemene i kroppen aktiviseres. Dette vil kunne føre til følelsesmessig ustabilitet, trang til å gråte, manglende konsentrasjon, vedvarende tretthet, søvnvansker, hjertebank, magesmerter og hodepine.

Bruk av rusmidler

Enkelte bruker alkohol som metode for å slappe av eller ”glemme” vanskeligheter. Hjernen blir sløvet av alkohol. Det er avhengighetsskapende – noe som betyr at man kan bli avhengig av det. Da mister personen styringen over sitt eget forbruk. Mennesker som misbruker alkohol, står i fare for å få skader på livsviktige organ som lever og hjerne.

Andre tyr til røyking og snus for å føle seg mer inkludert og avslappet sammen med vennene. Dette er uheldig både for blodsirkulasjonen og luftveiene. Misfargede tenner, ødelagte i luftveiene, dårlig kondisjon, , hjerte- og karsykdommer og kreft er aktuelle skader og sykdommer av røyking og snus. Det er i tillegg en sosial og økonomisk belastning.

Alt med måte

Det å være ekstremt opptatt av å leve rett og spise sunt kalles ortoreksi. Ortoreksi er ikke en diagnose, men karakteriseres som en type spiseforstyrrelse. Når tanker, følelser og handlinger med tanke på mat, kropp og vekt går utover livskvalitet og normal funksjon i hverdagen, kategoriseres det som en spiseforstyrrelse.

Mat, trening, vekt, muskelmasse og prestasjoner får et altfor stort fokus som medfører at tankegang og interesseområde blir innsnevret. Ved å avstå fra godsaker, avslå tid til å være sammen med venner og trene til alle døgnets tider kan man faktisk gå i motsatt grøft.

Enkelte bruker medikamenter i tillegg for å få økt muskelmasse og utholdenhet. Dette kan være direkte helseskadelig og føre til belastningslidelser på grunn av overtrening. Det kan også føre til andre spiseforstyrrelser som og i.

Filmplakat fra film om anoreksi på holdeplass. Foto.

Rastløshet og usosial livsstil kan føre til stresslignende tilstander i kroppen. Det er viktig å finne en balanse mellom aktivitet og hvile, samtidig som måltider bør være noe sosialt og avslappende.

Tips for en god livsstil

  • gjør ting du liker og som gjør deg glad
  • ha et variert kosthold
  • vær fysisk aktiv
  • gjør ting sammen med andre
  • strukturer hverdagen din og ikke utsett gjøremålene
  • ha god døgnrytme og få nok timer søvn
  • reduser skjermbruken, spesielt før leggetid
  • unngå røyking, snus og narkotiske stoffer
  • drikk lite alkohol

Finn en balanse og skap trivsel i hverdagen, slik at du kan ta vare på deg selv!

Kilder

Folkehelseinstituttet. (2019, 9. oktober). Helserisiko ved snus. Hentet 6. april 2020 fra https://www.fhi.no/nyheter/2019/helserisiko-ved-snus/

Forskning.no. (2015, 22. januar). Lyset fra skjermen forstyrrer søvn og gjør deg trøtt om morgenen. Hentet 5. april 2020 fra https://forskning.no/lyset-fra-skjermen-forstyrrer-sovn-og-gjor-deg-trott-om-morgenen/517149

Helsenorge.no. (2019, 17. desember). Helseskader av snus. Hentet 6. april 2020 fra https://helsenorge.no/rus-og-avhengighet/snus-og-roykeslutt/helseskader-av-snus

Helsenorge.no. (2020, 2. januar). Hva fysisk aktivitet gjør med kroppen. Hentet 11. mars 2020 fra https://helsenorge.no/trening-og-fysisk-aktivitet/hva-fysisk-aktivitet-gjor-med-kroppen


Norsk helseinformatikk. (2015, 19. november). Sunnhetsslave – dette er ortoreksi. Hentet 6. april 2020 fra https://nhi.no/forskning-og-intervju/sunnhetsslave-dette-er-ortoreksi/

Norsk helseinformastikk. (2017, 4. april). Hva er søvn? Hentet 5. april 2020 fra https://nhi.no/kroppen-var/funksjoner/hva-er-sovn/

Sist oppdatert 11.04.2020
Skrevet av Camilla Øvstebø, Tove Bostad, Hege Nikolaisen og Trine Merethe Paulsen

Læringsressurser

Godt kosthold for kropp og klode

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?