Verdensbilde i endring

Tilgang på kunnskap har gjennom historien ført til at menneskene stadig har endret sin måte å forstå verden på. Banebrytende oppdagelser som teleskopet, mikroskopet og boktrykkerkunsten har bidratt til at overtro gradvis ble erstattet av kunnskap. Da Galileo Galilei ga oss et nytt verdensbilde der vi ikke var i sentrum, og Darwin viste oss at alle arter har et felles opphav, fikk mennesket et nytt syn på seg selv og sin plass i naturen.

Naturvitenskapens metode går ut på å konstruere teorier bygd på resultatene av repeterbare eksperimenter, målinger og observasjoner (Grøn, 2016). Resultater som peker i samme retning styrker teorien, men det er ikke mulig å bevise en vitenskapelig teori. Den kan bare motbevises.

For eksempel er evolusjonsteorien bygd på en enorm mengde kunnskap på mange områder, og det er aldri funnet noe som er uforenlig med teorien (Wormnæss og Vistne, 1994).

Ærlighet er et absolutt krav i vitenskapelig arbeid. Forskere må være åpne for kritikk og klare til å forsvare sine funn, ofte i heftige debatter som kan gå over flere år. Det er viktig å forstå denne arbeidsmetoden for å forstå vitenskapen (Bradal, 2012).

Motstykket til vitenskapelig arbeid er pseudovitenskap og politisk argumentasjon der skråsikre påstander kan serveres uten bevisførsel.

Måten vi mennesker forstår og forklarer verden rundt oss på, er preget av den kultur, religion, filosofi og vitenskapelige teorier som er akseptert i samtida.

Copernicus var den første som oppdaget at sola var i sentrum, men han sørget for at dokumentasjonen ikke ble publisert før sin død, og unngikk bråk. Galilei, som støttet Copernicus, ble betraktet som kjetter. Han måtte benekte at sola var i sentrum for å berge livet, men kom aldri ut av husarresten som varte i 26 år. Andre ble henrettet for sine påstander som rokket ved den etablerte tro og lære.

Charles Darwin ble både latterliggjort og kritisert for sine teorier. Boka "Artenes opprinnelse" vakte voldsom oppsikt da den kom ut i 1859. Det var særlig idéen om at aper og mennesker skulle være i slekt som vakte harme, fordi den brøt med skapelsesberetningen. Samtidig var det flere vitenskapsfolk som likte hans idéer og kjempet for at evolusjonsteorien skulle bli akseptert.

Kan du forestille deg hvilken motstand legen Semmelweis (1818–1865) møtte da han påsto at legestudentene brakte med seg smitte fra obduksjonene, og forlangte at de skulle vaske hendene før de kom inn på barselavdelingen?

Det finnes mange eksempler på at ny viten har blitt og blir møtt med hard motstand i nyere tid også.

Jumping genes

Genetikeren Barbara McClintock (1902-1992) klarte å påvise at gener kunne flytte på seg (jumping genes), og at gener kunne skrus av og på. Hun ble møtt med skepsis og ignorert, siden hennes funn rokket ved datidas oppfatning av at vårt DNA er statisk. Senere, i 1983, fikk hun Nobelprisen i fysiologi og medisin for oppdagelsen av transposoner. Hennes oppdagelser la grunnlaget for epigenetikken, som gir oss stadig ny kunnskap om arvestoffet.

Den tause våren – Silent spring

Da den amerikanske biologen Rachel Carson i 1962 ga ut boka Silent spring, ble boka en bestselger. Carson beskrev den ødeleggende effekten av plantevernmidler, blant annet DDT, som hopet seg opp i næringskjedene. Kjemikalieindustrien gikk raskt til motangrep. De framstilte henne som en hysterisk amatør som ikke hadde greie på det hun skrev om, og dømte boka som en sentimental overreaksjon basert på utdaterte, romantiske og feminine forestillinger om naturen.

Men Carsons forskning lot seg ikke tilbakevise. Hun etablerte føre var-prinsippet, og snart måtte politikere, bedrifter og folk flest forholde seg til miljøvern. Hennes arbeid ble grunnlaget og inspirasjonen for en hel generasjon av miljøvernere, og hun regnes som den moderne miljøbevegelsens mor.

Jorda og universet

Det finnes ennå noen som hevder at jorda er flat, og at bilder av den runde jorda fra verdensrommet er falske. Andre holder fast ved det ptolemeiske verdensbilde der jorda er i sentrum av universet, mens sola og planetene går i baner rundt jorda. Blant de mange verdensbildene som har eksistert og blitt forkastet, finnes huleverdenteorien. Der foregår livet på innsida av en hul kule med sol, måne, planeter og stjerner som svever i hulrommet.

Det finnes også en alternativ teori til big bang-teorien. Teorien, som kalles Steady State, går ut på at universet har sett noenlunde likt ut til alle tider. Idéen ble utviklet omkring 1948, men har ikke så mange tilhengere (Madsen, 2010).

Kreasjonisme

Kreasjonistene hevder at universet, verden og alt liv er skapt av en guddommelig makt, og fornekter at det har foregått en evolusjon hvor artene har utviklet seg fra et felles opphav. Noen tror at skapelsen skjedde i løpet av seks dager for cirka 6000 år siden.

Det er skapelsesberetninger i mange religioner, og troen på skapelse (kreasjon) dominerte til midt på 1800-tallet, før vitenskapen om evolusjonen ble kjent. Kreasjonismen oppsto i USA som en motreaksjon på Darwins evolusjonsteori. Den fikk mange tilhengere blant konservative fundamentalistiske kristne, men er også utbredt innen islam og jødedommen.

I senere år har kreasjonistiske synspunkter fått ny støtte blant konservative kristne, blant annet under betegnelsen Intelligent Design. Som illustrasjonen viser, står kreasjonismen sterkest i Tyrkia, USA og Øst-Europa, men har også tilhengere i flere europeiske land. Nå vil en av Norges rikeste bruke 15 millioner på å få skoleungdom til å avvise evolusjonsteorien.

Les om på nrk.no om Einar Rasmussen som blar opp for å motbevise Darwins teori.

Klimafornektere

Noen mener at klimaet domineres av naturlige variasjoner og styres av sola. "Klimarealistene" kjemper for å motbevise at klimaendringene er menneskeskapte, til tross for grundig dokumentasjon og tunge bevis fra 500 av verdens ledende klimaforskere fra 65 land. Klimarealistene er ikke enige med FNs klimapanel om at utslipp av ${\mathrm{CO}}_2$ endrer klimaet dramatisk (Bru, 2018).