Kommunikasjon og retorikk

Alle mennesker har behov for kontakt med andre og for å dele tanker, erfaringer, følelser og ønsker. Denne kontakten og utveksling av informasjon kaller vi kommunikasjon. Ordet kommer fra latin communicare, som betyr "å dele med andre, å gjøre felles".

Når vi skal beskrive en kommunikasjonssituasjon, bruker vi blant annet begrepene sender, mottaker og budskap. Sender og mottaker er deltakerne i kommunikasjonen, og budskapet er det sender prøver å formidle. For å sikre at budskapet blir oppfatta likt, må sender og mottaker samarbeide. De må være ærlige overfor hverandre og gjøre sitt beste for å forstå hverandre rett.

Selv om alle gjør sitt beste for å forstå, kan kommunikasjon være ganske vanskelig. Alle har opplevd å bli misforstått helt eller delvis. Noen ganger er det fordi mottakeren ikke vil, andre ganger er det måten du kommuniserer på som gjør det vanskelig for mottakeren. Problemene kan oppstå i alle ledd av kommunikasjonskjeden og ha mange ulike årsaker.

Når vi bruker ord for å uttrykke oss, snakker vi om verbal kommunikasjon. (Verb betyr ”ord” på latin). Men også blikk, ansiktsuttrykk og bevegelser kan tale. Kroppsspråket vårt er et eksempel på ikke-verbal kommunikasjon, det vil si kommunikasjon ved hjelp av andre tegn og signaler enn ord.

Kroppsspråket røper hva vi føler og tenker. Det kan understreke hva vi sier med ord, eller det kan avsløre at vi kanskje ikke er helt ærlige. Et ”Hyggelig å hilse på deg!” blir lite troverdig dersom håndtrykket vårt er slapt og blikkontakten og oppmerksomheten vår omtrent lik null. Når ord og kroppsspråk ikke stemmer overens, snakker vi om dobbeltkommunikasjon.

Når vi forteller eller skriver noe, ønsker vi oss en reaksjon fra mottakeren. Svaret vi får, kaller vi for tilbakemelding eller respons. I samtaler og diskusjoner får vi personlig og direkte tilbakemelding. Da snakker vi om toveiskommunikasjon.

Det er ikke alltid mulig med en slik direkte kontakt mellom sender og mottaker. Når et kleskonsern gjennomfører en reklamekampanje, vet senderen ikke hvordan hver enkelt mottaker reagerer på kampanjen. Dersom salget øker i etterkant av kampanjen, kan senderen selvsagt slutte seg til at budskapet har nådd fram, men denne tilbakemeldinga er ikke direkte. Når det ikke fins noen direkte, personlig kontakt mellom sender og mottaker, snakker vi om enveiskommunikasjon.

Retorikken er tradisjonelt definert som kunsten å overbevise. Da handler kommunikasjon om hvordan vi kan bruke språk til å påvirke mottakerne.

De fleste av de retoriske begrepa du lærer, stammer fra Aristoteles verk Retorikk, som er ei lærebok i talekunst. Det er derfor vanlig å si at opplæringa i retorisk talekunst stammer fra antikken. For eksempel ble det svært viktig å kunne tale godt for seg og kommunisere med sine medborgere i bystaten Aten, hvor det første demokratiet oppsto. En viktig del av demokratiet er nettopp å kunne overbevise andre om sin sak.

Retorikk er også studien av hvordan mennesker prøver å påvirke andre gjennom kommunikasjon. Vi bruker retorisk analyse for å avdekke hvordan. Da ser vi på hvordan en avsender bruker ulike virkemidler for å overbevise. Det kan både være å overbevise om en sak, stemme på et parti og kjøpe et produkt.

Kilder

Händler Svendsen, L. F. (2019). Retorikk. Store norske leksikon. Henta fra https://snl.no/retorikk

Kjeldsen, E. J. (2013). Retorisk dannelse – hva du ikke visste du burde vite om verdens eldste kommunikasjonslære. Norsk medietidsskrift. Henta fra https://www.idunn.no/nmt/2013/01/retorisk_dannelse_-_hva_du_ikke_vissteduburde_vite_om_ver