Medieetikk og etisk mediekommunikasjon - Mediesamfunnet 1 - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Medieetikk og etisk mediekommunikasjon

Medieetikk er refleksjon over etiske problemstillinger som angår alle som bruker medier i kommunikasjon med andre, eller som publiserer medieinnhold i ulike kanaler.

Medieetikk og etisk mediekommunikasjon

Etikk er refleksjon over hva som er rett og galt – eller hva som er gode og dårlige handlinger. Tradisjonelt har begrepet medieetikk eller presseetikk blitt brukt om den etikken som legges til grunn for profesjonell medieproduksjon.

Begrepet stammer fra en tid der etablerte massemedier hadde monopol på formidling av medieinnhold. En slik avgrensing virker noe snever i dag, siden alle nå har mulighet til å være publisister. Derfor kan det være rimelig å utvide begrepet medieetikk til å omfatte etiske problemstillinger som angår alle som bruker medier i kommunikasjon med andre, eller som publiserer medieinnhold i ulike kanaler, altså alle former for etisk mediekommunikasjon.

Refleksjoner rundt etiske problemstillinger kan munne ut i allmenne forventninger til hvordan vi opptrer i mediene, eller i skriftliggjorte lover og regler.

Etikk i kommunikasjonssituasjoner

Respekt og toleranse er viktig i alle former for kommunikasjon. Å behandle andre mennesker med respekt er å vise dem aktelse ut fra deres menneskeverd. Toleranse handler for eksempel om å tåle at andre har andre meninger enn de du selv har.

Når du skal vurdere hvordan du selv opptrer i en kommunikasjonssituasjon, er det en god regel å prøve å se seg selv utenfra. Hvordan oppfattes jeg av de menneskene jeg omgås og kommuniserer med? Er jeg interessert i å forstå hva andre tenker og mener, eller er jeg mest interessert i å fremme egne synspunkter? Stiller jeg ledende spørsmål, slik at de svarene jeg får, egentlig bare er "ekko" av mine egne meninger?

Etisk kommunikasjon handler om å snakke sant, og det handler også om å ikke manipulere andre ved hjelp av falsk informasjon eller ved å tilbakeholde informasjon.

Etikk i sosiale medier

Internett og sosiale medier tilbyr arenaer der vi alle kan publisere det vi ønsker, så lenge vi holder oss innenfor de rammene loven setter for opphavsrett, personvern, ærekrenkelse og hatefulle ytringer. Siden ingen kikker oss i kortene når vi publiserer, er det opp til hver enkelt av oss å sørge for at det vi sier, skriver og viser fram, holder en god etisk standard.

Jaget etter å være populær og få mange "likes" kan føre til at vi publiserer innhold vi egentlig synes er litt kleint.

Klippet nedenfor er hentet fra programserien Lik meg, en dramaserie på NRK for barn og unge som handler om vennskap, utestenging og tilhørighet. Oda lager en hatgruppe mot Luna på Snapchat, men Arin vil ikke være med der.

I sosiale medier spres informasjon raskt og effektivt ved at vi bevisst eller ubevisst deler informasjon med andre. Idet du trykker "liker" på et innlegg, kan du uforvarende bidra til å spre løgner og desinformasjon. Bruk ditt kritiske blikk og sjekk kildene til den informasjonen du videreformidler.

Mange innlegg i sosiale medier viser mangel på vanlig folkeskikk og omgangstone. Det er lett å trå feil når vi sitter alene foran PC-skjermen, siden vi ikke umiddelbart kan se hvilken virkning det vi sier og skriver, har på mottakeren.

En enkel tommelfingerregel er å tenke gjennom hvordan du (eller bestemor) ville reagert dersom den informasjonen du nettopp publiserte, hadde handlet om deg. Hvordan ville du likt å se deg selv på det bildet? Hva ville du følt dersom andre la igjen en kjip kommentar på din profil? Hvordan ville du reagert dersom noen dømte meningene dine nord og ned uten å ha giddet å sette seg inn i hva du egentlig mener?

Er det greit å latterliggjøre læreren i sosiale medier?

En lærer opplevde at elevene hennes spredte videoopptak av henne i sosiale medier, etterfulgt av hånlige kommentarer.

Diskuter med en medelev: Er det greit å publisere opptak gjort i all hemmelighet, og å latterliggjøre lærere i sosiale medier?

Etikk i markedsføring

I markedsføring brukes det ofte sterke virkemidler for å vekke oppmerksomhet og selge produkter. Et slikt virkemiddel er humor. Men det som er morsomt for noen, er ikke nødvendigvis morsomt for alle.

Denne reklamefilmen fra 2017 for bilmerket Audi ble dårlig mottatt i Kina, både fordi den viser en stereotyp framstilling av kinesere, og fordi filmen framstiller kvinner som en vare på linje med en bil.

Du kan se filmen på YouTube.com: Audi's controversial TV ad in mainland China

Filmen viser hvordan en kommende svigermor inspiserer bruden midt i bryllupseremonien ved å dra henne i nesa, sjekke ørene og kikke inn i munnen. Budskapet er at viktige beslutninger må tas med varsomhet. Deretter vises bilder av en Audi.

Yrkesetiske regler

De alle fleste mediebransjer har utarbeidet egne yrkesetiske regler. Det gjelder for eksempel journalister og kommunikasjonsmedarbeidere.

Eksempler:

Når du som medieelev jobber med medieproduksjoner, bør du, i tillegg til gjeldende lovverk, følge de yrkesetiske reglene som gjelder for dem som jobber profesjonelt med lignende produksjoner.

Ny teknologi og algoritmer utfordrer etikken

Medieteknologien er stadig i endring, og i dag er algoritmer som styrer informasjonsstrømmen, tatt i bruk i ulike deler av mediebransjen. Det skaper nye etiske utfordringer.

Hvorfor bør vi stille etiske krav til algoritmer? Og hvorfor er det så vanskelig å få gjennomslag for slike krav? Ekspert Bente Kalsnes forklarer.

Video: Albertine Aaberge, Kolbjørn Hoseth Larssen / CC BY-SA 4.0

Kilder

Christensen, I. (2020, 16. januar). Etisk markedsføring. Omega Media. Hentet 19. mars 2021 fra https://www.omegamedia.no/etisk-markedsforing

NOU 1996: 12. (1996). Medieombud. Kulturdepartementet. Hentet 19. mars 2021 fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1996-12/id140587/

Skrevet av Ragna Marie Tørdal og Øyvind Dahl.
Sist faglig oppdatert 18.03.2021