Hopp til innhold
Fagartikkel

Størrelser, måltall og måleenheter

Hva er egentlig en størrelse?

En størrelse består av et måltall og en måleenhet som vi måler størrelsen i. I tillegg bruker vi ofte et symbol for størrelsen.

Eksempel: strekning, tid og fart

Du har vært ute og øvelseskjørt med bil. Du har kjørt en strekning på 20 km i løpet av en halvtime.

I dette eksempelet er det to størrelser: en strekning og ei tid. Strekningen har måltallet 20 og måleenheten km (kilometer). Ofte bruker vi symbolet s for strekning.

Hva er måltallet og måleenheten til tida?

Svar

Tida har 0,5 som måltall og h (timer) som måleenhet. (Hvorfor heter måleenheten for timer h?) Vi bruker ofte symbolet t for tida.

Vi ønsker å regne ut hva farten på kjøreturen blir i gjennomsnitt. Fart er en størrelse der vi ofte bruker symbolet v. Bruker vi symbolene s og t for strekning og tid, blir formelen for farten

v=st

Gjennomsnittsfarten blir

v=st=20 km0,5 h=40 kmh

Ofte skriver vi svaret med skråstrek: 40 km/h. Husk at både brøkstrek og skråstrek betyr "delt på".

Hva blir måltallet og måleenheten til farten her?

Svar

Størrelsen fart har her måltallet 40 og måleenheten km/h.

Legg merke til at når vi tar med måleenhetene i regnestykket, får vi automatisk måleenheten til svaret.

Regning med måleenheter i GeoGebra

Vi kan legge inn regnestykket inkludert måleenhetene i CAS i GeoGebra, og GeoGebra vil regne ut både måltallet og måleenheten for oss.


Vekt og pris

Tenk deg at du er i butikken og skal kjøpe en sekk med epler. En pose med 4,5 kg epler koster 90 kr. Her har vi to ulike størrelser, vi har vekt med måltallet 4,5 og måleenheten kg, og vi har pris med måltallet 90 og måleenheten kr.

(I fysikk vil vi oftest kalle det vi i dagligtalen kaller vekt, for masse, som er mer korrekt.)

Kan du ut fra teksten finne en størrelse til?

Svar

Hvis vi deler prisen på vekta, får vi kiloprisen med måltallet 20 og måleenhet kr/kg:

90kr4,5kg=20kr/kg