DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol) er en tjeneste som er satt opp i de fleste nettverk. Tjenesten gjør det mulig for enheter å koble seg til nettverket uten å være forhåndskonfigurert med IP-adresse og informasjon om subnettmaske, gateway og DNS-adresse. Vi kaller ofte dette å bruke dynamisk IP-adresse. Alternativet er å legge all slik informasjon inn på hver enhet manuelt. Det kalles statisk IP-adresse. I nettverk kan begge deler brukes. For eksempel har servere og nettverksutstyr ofte statisk IP-adresse.
I små hjemmenettverk og mindre bedriftsnettverk er det ofte ruteren i nettverket som leverer DHCP-tjenesten. I større nettverk, spesielt nettverk med domenekontrollere, er DHCP-tjenesten tilordnet en egen server eller en egen tjeneste som kjører på en server.
I animasjonen under kan du se et eksempel på kommunikasjon mellom en maskin som kobler seg til nettverket, og DHCP-serveren som kjører på ruteren i nettverket.
Rekkefølgen i DHCP-prosessen
1. Discovery
Maskinen som kobler seg til nettverket (klient), sender en Discovery-datapakke ut i nettverket. Pakken er adressert slik at den blir sendt til alle enheter i nettverket. Enheter som ikke er en DCHP-server, vil forkaste datapakken. DHCP-serveren vil ta imot den.
2. Offer
DHCP-serveren vil finne en ledig IP-adresse fra en intern tabell og sende denne og annen informasjon til klienten som en Offer-datapakke. For at pakken skal komme fram til riktig mottaker, bruker DHCP-serveren klientens MAC-adresse, som er en unik og permanent adresse hvert nettverkskort har.
3. Request
Klientmaskinen sender en ny datapakke ut i nettverket for å be om bekreftelse på at den skal bruke informasjonen den fikk i Offer-pakken. Denne mottar DHCP-serveren.
4. Acknowledge
DHCP-serveren bekrefter adressen ved å sende den på nytt til klienten med en Acknowledge-datapakke.
Når klienten mottar informasjonen, vil den bruke den til å kunne fungere i nettverket og få internett-tilgang.
Vanlig informasjon DHCP-servere gir til klienter
- IP-adresse som klienten skal bruke. Denne adressen er unik i nettverket.
- Subnettmasken til nettverket. Den forteller klienten hvilke IP-adresser som er innenfor det lokale nettverket, og hvilke som bare kan nås gjennom ruteren.
- Gateway er adressen til ruteren i nettverket. Ruteren kobler sammen nettverk, for eksempel for å få tilgang til internett.
- DNS-adresse forteller klienten hvor den skal spørre hvis den skal gjøre DNS-oppslag.
- DHCP-leasetime forteller klienten hvor lenge den kan ha IP-adressen før den må be om fornyelse. Hensikten er å frigjøre IP-adresser som ikke har vært i bruk på en stund.
- DHCP-serverens IP-adresse. Dette er nyttig informasjon for feilsøking.