Hopp til innhold

Fagstoff

Surroundanlegg

Når vi går på kino, vil vi ha et sylskarpt bilde og en «rå» lydopplevelse. Mange ønsker nå også det samme hjemme i sin egen stue, og derfor har det blitt utviklet ulike typer surroundlyd for å tilfredsstille forventningene disse forbrukerne har til lydopplevelsen.
Seks høyttalere i ulik størrelse: to høye fronthøyttalere, to lave bakhøyttalere, en lav senterhøyttaler og en stor subwoofer. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Mono

Fram til 1950-tallet ble monoformatet brukt i det meste av lydgjengivelse. Det å gjengi lyden i mono vil si at lyden kommer ut i kun én kanal. Betegnelsen mono viser også til at det på den tida som regel bare ble gjort opptak med én mikrofon, og det var bare én høyttaler i radioen. I dag kan vi fortsatt finne bruk av monolyd. «Kjøkkenradioer» har for eksempel ofte fortsatt bare én høyttaler, fordi man ikke har behov for avanserte lydløsninger på kjøkkenet.

Stereo

Stereo er et lydopptak og en lydgjengivelse gjort gjennom to kanaler. Når et lydopptak skal gjøres i stereo, kan mikrofonene plasseres på ulike måter i forhold til hverandre. Med to mikrofoner får vi to opptak samtidig, men lyden og lydnivået vil nå de to mikrofonene forskjellig. Dermed skapes det ulike lydbilder i de to høyttalerne.

Surroundlyd-teknologi

Surroundlyd, eller omgivelseslyd, får vi når lyden kommer fra flere steder i rommet samtidig. Vi kan si at lyden omfavner oss og tar oss med inn i handlingen som foregår på TV-skjermen.

Surroundlyd skapes ved hjelp av flere høyttalere og teknikker. Ofte er slike surroundsystemer satt opp med fem høyttalere og en subwoofer. Et slikt system kaller vi et 5.1-system. Det finnes også systemer for lydgjengivelse i for eksempel 6.1, 7.1, 9.1 og 11.1. Noen hjemmekinoforsterkere (receivere) har støtte for 13.2. For at du skal få fullt utbytte av et surroundanlegg, må filmen være produsert for å bli avspilt i alle disse kanalene.

Det finnes forskjellige teknikker for behandling av surroundlyd. Tidligere var det vanlig å omforme analoge lydsignaler til surroundlyd; nå er det digitale signaler som gjelder. De to store produsentene av disse teknologiene er Dolby og DTS (Digital Theater System).

Eksempler på lydteknologi

  • Dolby: Atmos, Pro Logic, Dolby Digital, Digital Plus, True HD

Demo på lydopplevelse fra Dolby Atmos (Dolby.com)

  • DTS: X, Digital Surround, HD, TruVolume HD, Studio Sound og HD Master Audio.

Lær mer om DTS (dts.com)

Hvordan skape god surroundlyd?

Mange drømmer om å ha et eget rom til hjemmekinoen, men dette er ikke en realitet for de fleste av oss. Ofte står surroundanlegget i stua blant potteplanter og bokhyller. Det betyr ikke at det trenger å være dårlig av den grunn. Dersom vi får satt opp høyttalerne på de rette plassene med tanke på lytteposisjon, kan vi få mange gode filmopplevelser. TV-er selges nå i store formater, og mange velger derfor bort projektor og lerret. Da får vi også god oppløsning på bildet. Det er lurt å få TV-en kalibrert når vi kjøper den, da får vi optimalisert bildet.

Når vi skal velge lydutstyr, anbefales det å lytte på flere forskjellige merker og modeller av både audio/video-receivere (AV-receivere) og høyttalere. Det er lurt å finne en kombinasjon som fungerer godt sammen, og det er lurt å velge høyttalere i samme serie. De har da samme lydkarakteristikk og utseende, og det kan være viktig å tenke på når du skal sette seks kasser i stua. I Hi-Fi-verden finnes det et eget begrep for dette: WAF (wife acceptance factor). Så ja, ta utseendet med i vurderingen, så slipper du at høyttalerne står i garasjen neste dag. Flere av dem som selger surroundanlegg, lar deg ta med anlegg hjem for å teste dem før du kjøper. Da gjør du lurt i å teste anlegget mye, både med film i surround og med musikk i stereo (og surround, dersom du har det). Test gjerne med flere forskjellige lydkilder for å finne ut hvordan det låter. Rommet du plasserer høyttalerne i, spiller en stor rolle for hvordan lyden vil oppfattes, da det meste av lyden reflekteres i vegger, gulv og tak. Ta størrelsen på rommet med i beregningen når du velger høyttalere. Det er også en del grep du kan ta med tanke på lydtilpasning av rommet for å dempe refleksjoner.

En hjemmekinosubwoofer på et teppe i en stue. Foto.

Når det gjelder plassering av høyttalerne, kan det være lurt å bruke litt tid på dette; plassering og vinkling er avgjørende for et godt resultat. Til en del AV-receivere følger det med en mikrofon for å hjelpe deg med å finjustere lyden til der du sitter. AV-receiveren har også andre justeringsmuligheter som hjelper deg på veien. Når det gjelder plasseringen av subwooferen, er det enkleste å sette den i lytteposisjonen og så krype rundt på gulvet for å finne den posisjonen hvor du hører den best. Prøv gjerne flere plasseringer før du bestemmer deg. Når det gjelder film, vil det ofte være ideelt å plassere subwooferen på den ene siden i rommet, på et sted langs veggen mellom front- og bakhøyttalerne. Skal du spille musikk, plasserer du gjerne subwooferen et sted mellom fronthøyttalerne. For å unngå å få et anspent forhold til naboen er det lurt å sette subwooferen på pigger (spikes) eller føtter med demping. Dette demper vibrasjoner som forplanter seg i huskonstruksjonen, og du kan oppleve en forbedring i lyden. Dette kan du også montere på gulvstående fronthøyttalere (som på bildet nedenfor).

Senterkanalen, kanskje den viktigste høyttaleren i et surroundanlegg, plasserer du så nærme skjermen/lerretet som du kan. Den står som regel rett under. Pass på at den er vinklet riktig mot sitteposisjonen, både i horisontal og i vertikal retning. All dialog i filmen vil bli håndtert av senterkanalen.

To høye fronthøyttalere som står på pigger på gulvet. Foto.

Fronthøyttalerne er med på å skape et inntrykk av omgivelsene. Dersom du har valgt noen store, gulvstående høyttalere, vil de hjelpe til i bassområdet også. Her er det lurt å tenke på at diskantene peker rett mot lytteposisjonen. De to fronthøyttalerne skal ha lik avstand til lytteposisjonen, og hvis du trekker en tråd mellom dem, skal senterkanalen være på midten av denne tråden. Når det gjelder avstanden mellom høyttalerne så kommer det litt an på rommet. Her kan du prøve litt forskjellige avstander; tenk deg at fronthøyttalerne og bakhøyttalerne skal danne en rettvinklet firkant. Fronthøyttalerne bør ofte ha litt avstand til veggene.

Bakhøyttalerne kan være utfordrende å plassere på grunn av møbleringen i stua. Ideelt sett skal de stå minimum én meter bak og i høyde med lytteposisjonen. Dersom dette ikke lar seg gjøre, kan de stå på hver sin side av sofaen. Prøv deg gjerne litt fram når det gjelder vinklingen her. Det kreves ikke like mye trøkk av bakhøyttalerne som fronthøyttalerne; ofte bruker man små bokhyllehøyttalere bak. Dersom du har plassmangel eller plasseringsproblemer, kan det være lurt å gå for såkalte satellitthøyttalere, som fremdeles vil gi deg surroundfølelsen. Bakhøyttalerne spiller sammen med fronthøyttalerne for å skape et inntrykk av omgivelsene som foregår i filmen, men det er fronthøyttalerne som gjør mesteparten av jobben.

Tegningen viser et litt avlangt rom. Lytteposisjonen er i en sofa midt i rommet et stykke fra bakveggen. Ved veggen rett fram står det en TV med senterhøyttaler rett under. Fronthøyttalerne står i hvert sitt hjørne foran i rommet og er vinklet mot lytteposisjonen. Bakhøyttalerne står i hvert sitt hjørne bakerst i rommet og er også vinklet mot lytteposisjonen. Det er vist to subwooferposisjoner: Til venstre for TV-en er optimalt for musikk, og langs høyre vegg litt foran lytteposisjonen er optimalt for film. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Videre utvikling av surround

Markedet for hjemmekino har alltid fulgt etter utviklingen for lydteknologi som benyttes på kino. Det blir stadig flere høyttalere i kinosalene, der lyden deles inn i flere soner, og teknologien beveger seg litt bort fra kanaltankegangen. Når et helikopter passerer på lerretet, vil lyden spres over flere høyttalere enn tidligere. Det brukes flere parametre for å skape denne lyden, og de mest sentrale justeringene er lydnivå og forsinkelse. I kinosalen er det også plassert høyttalere i taket, noe som også smitter over på hjemmekino. Vi kan montere høyttalere i taket i stua eller kjøpe høyttalere som peker opp mot taket slik at lyden blir reflektert ned på lytteposisjonen.

Teknologien går også i retning av trådløs kommunikasjon med høyttalerne, slik at vi slipper å legge høyttalerkabler. Dette gir også utstyret høyere pris.

Ekte eller virtuell surround

For å få ekte surround må man velge en type oppsett som vist ovenfor, med høyttalere plassert i hver sin dedikerte posisjon. De siste årene har lydplanker blitt utviklet for å skape det man kaller virtuell surround, og det blir de stadig flinkere til. Med en avansert lydplanke med flere innebygde høyttalerelementer og avansert teknologi vil man kunne få en virtuell opplevelse av surroundlyd. Dersom man i tillegg kjøper en pakkeløsning med en subwoofer og et par bakhøyttalere, kan man forsterke denne opplevelsen.

Fordelen med å velge virtuell surround er at det blir færre høyttalere i stua, og at man slipper å legge så mange kabler. Ulempen er at man ikke får den ekte surroundopplevelsen.

En lang, smal og hvit lydplanke på et bord. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Dette var en liten innføring i surroundanlegg til hjemmebruk. Det aller viktigste er at de som skal bruke anlegget, blir fornøyde. Som sagt er det viktig å gjøre en jobb i planleggings- og testfasen. Snakk med fagpersoner om hvilke løsninger du bør velge, og finn høyttalere du liker lyden av. Når du skal montere det opp og gjøre justeringer, er det lurt å følge produsentens anbefalinger.

CC BY-SASkrevet av Dag Olav Lereim. Rettighetshaver: Arena IKT
Sist faglig oppdatert 08.03.2018

Læringsressurser

Lyd og bilde