Oppgaver til novella "Karens jul" av Amalie Skram. Teksten er fra 1885 og skildrer fattigdom og sosial urettferdighet på en måte som rører ved leseren den dag i dag.
Novella "Karens jul" kom ut for første gang i 1885, i jule- nummeret av den danske avisa Politiken.
Les teksten: Amalie Skram: Karens jul
Oppgave 1
Analysespørsmål til novella "Karens jul"
A. Handling, motiv og tema
Gi et resymé av handlinga i novella. Presenter hendelsesforløpet i kronologisk rekkefølge, og bruk ikke mer enn seks–sju setninger.
Gjør rede for motivet med éi setning.
Hva vil du si er temaet i novella?
- Hvorfor kan vi si at temaet, handlinga og utfallet i novella er typisk for naturalistisk litteratur?
B. Miljøskildring
Novella åpner med ei ganske lang og detaljert skildring av det gamle trehuset der handlinga foregår.
- Hvordan vil du karakterisere denne skildringa? Er den subjektiv, objektiv, romantiserende, følelsesladet, pessimistisk, nøktern? Finn de adjektiva som passer best, og gi eksempler fra teksten som underbygger svaret ditt.
- Hva tror du forfatteren ønsker å oppnå med denne innledninga?
- Miljøskildringa i denne novella er typisk for naturalistisk litteratur. "Bevis" denne påstanden, og nevn to–tre eksempler fra andre deler av teksten enn innledninga.
C. Personskildring
- Se på måten Karen og politikonstabelen snakker på. Hva forteller språket om hvem de er, og hvor de befinner seg på den sosiale rangstigen? Gi eksempler.
- Finn andre viktige opplysninger i teksten som karakteriserer Karen og konstabelen som personer.
- "Personskildringa i denne novella er typisk for naturalistisk litteratur." Argumenter kort for denne påstanden.
D. Fortelleteknikk
Framstillinga i novella "Karens jul" er autoral, det vil si at fortelleren står utenfor handlinga og kan velge hva vi får vite om personene og hva de gjør og tenker. Synsvinkelen ligger hos konstabelen i store deler av teksten. Karen derimot har aldri synsvinkelen, hun blir konsekvent skildra utenfra.
- Hva forteller valg av synsvinkel om styrkeforholdet mellom de to personene?
- Tre steder i novella ligger ikke synsvinkelen hos konstabelen. Hvor?
- Tenk over: Skram ville peke på sosial urettferdighet i samfunnet. Hvorfor velger hun å legge synsvinkelen hos politikonstabelen? Det er jo Karen som er offeret, og som trenger leserens innlevelse og sympati.
E. Symbolbruk i novella
- Handlinga i novella foregår i et nedlagt ferjehus. Ferjer og båter finner vi brukt som symboler både i gamle religiøse fortellinger og i litteraturen generelt. Hva symboliserer de? Og hvilken funksjon har dette symbolet i novella til Skram?
F. Samfunnskritikk i novella
- Hva slags alternativer hadde Karen til det å sitte og vente på at den tidligere arbeidsgiveren hennes skulle komme tilbake?
- Hva kan være grunnen til at hun ikke valgte den mest rasjonelle løsninga?
- Se på siste avsnitt i novella. Hva forteller det om det generelle synet samfunnet hadde på fattige mennesker som Karen?
- Hvordan oppsummerer politikonstabelen det som har skjedd med Karen? Hva slags holdninger og følelser er det han viser?
Oppgave 2
Skriveoppgave
Hvordan kunne denne fortellinga ha endt dersom den hadde vært skrevet i en kritisk-realistisk tradisjon? Skriv en slutt som kunne passet!