Psykisk helse handler om hvordan vi har det med oss selv, og hvordan vi takler livets opp- og nedturer. Vi har alle ei psykisk helse, og det er mye som påvirker den på godt og vondt.
Helsa vår sier noe om hvordan vi har det, om vi er friske eller syke eller noe midt imellom. Vi kan se for oss helse som ei linje med "velvære" på den ene siden og "sykdom" på den andre, og så kan vi tenke oss at vi gjennom livet stadig beveger oss mellom disse to ytterpunktene både fysisk og psykisk.
Helse er ikke bare det å være frisk eller syk, men handler også om det som skjer inni oss: våre tanker, følelser og hvordan vi opplever hverdagen. Med andre ord kan helsa vår være både synlig og usynlig for andre.
Tenk etter
Hva påvirker den psykiske helsa di positivt og negativt?
Man kan si at psykisk helse er den følelsesmessige og mentale delen av helsebegrepet – altså den delen av helsa som handler om tanker og følelser. Psykisk helse sier noe om hvordan vi forholder oss til og håndterer følelsene og tankene våre, også i relasjon til andre. Psykisk helse er altså ikke bare hva vi føler og hvordan vi har det, men hvordan vi klarer oss i livet, særlig når det er vanskelig.
Psykisk og fysisk helse henger sammen og er på mange måter to sider av samme sak. Ofte kan det være vanskelig å skille dem fra hverandre. Når vi har vondt i kroppen, kan det gå utover psyken. Når vi ikke har det godt psykisk, kjenner vi det ofte i kroppen. Vi vet ikke alltid om smerter og ubehag har et fysisk eller psykisk utgangspunkt, eller kanskje begge deler.
Eksempler på hvordan den fysiske og den psykiske helsa påvirker hverandre
Hvis du er engstelig for noe, er det vanlig å kjenne at du for eksempel blir stiv i nakken, kvalm eller får vondt i magen.
Hvis du for eksempel får influensa, er det ikke så rart om du også blir litt nedfor psykisk, når du har smerter i kroppen og må holde deg unna venner og fritidsaktiviteter.
Hvis du er veldig trist, kan du for eksempel kjenne at du blir kraftløs, trøtt og mister matlysten.
Når du er sulten og blodsukkeret er lavt, blir du ofte lettere irritert og sint.
Hvordan defineres psykisk helse?
Både helse og psykisk helse kan defineres på ulike måter. Store medisinske leksikon definerer psykisk helse som vår til enhver tid opplevelse av trivsel. Trivsel sier noe om hvordan vi har det. Hvordan vi har det, påvirkes av hvordan vi håndterer livets utfordringer, og hvordan vi samhandler med andre. Trivsel er heller ikke noe vi har full kontroll over selv. Samfunnet vi lever i, miljøet i klassen og forholdet til de vi er glade i, vil påvirke vår trivsel og dermed vår psykiske helse.
Selvfølelse
Selvfølelse er grunnsteinen i den psykiske helsa vår og er viktig for hvordan vi har det. Selvfølelse handler om hva vi føler og synes om oss selv som person. Hvis vi har god selvfølelse, kjenner vi oss stort sett verdifulle uansett om vi mestrer eller feiler.
Hvis vi har dårlig selvfølelse, har vi et negativt syn på oss selv. Dette gjør oss mer sårbare for psykiske vansker. Dårlig selvfølelse kan føre til selvplaging. Det kan også være til hinder for gode vennskap fordi vi blir redde for å si hva vi mener i frykt for å bli avvist.
Hvordan vi lever livet vårt, påvirker helsa vår både positivt og negativt. Uansett om vi har god eller dårlig helse, så er helse noe alle har og alle må forholde seg til. Sånn er det også med psykisk helse.
Hvis vi for eksempel stresser mye og ikke spiser eller sover nok, vil det over tid påvirke helsa vår både fysisk og psykisk. Vi kan få fysiske reaksjoner som kvalme, smerter i kroppen og utmattelse. Psykiske reaksjoner kan for eksempel være frykt, tristhet og problemer med å kontrollere sinne. Det samme gjelder hvis de vi er glade i, gjør oss vondt, eller hvis vi blir utsatt for mobbing, vold eller overgrep. Dårlig råd og foreldre eller søsken som strever med egen helse, vil også være faktorer som kan påvirke vår psykiske helse.
