Livsstil

Når vekkerklokka ringer på morgenen, har du et valg om å stå opp eller å bli i senga. Før du drar på skolen, har du et valg om du skal spise frokost eller ikke. Om du velger å spise frokost, må du også velge hva du vil spise til frokost. Videre må du velge hvordan du skal komme deg til skolen. Skal du ha en aktiv transport der du går eller sykler, eller skal du ta bussen eller kjøre bil? Slik fortsetter det gjennom dagen. Alle disse valgene du må ta, påvirker livet ditt. Du kan gjøre både gode og mindre gode valg. Noen valg kan bety mye for helsa di, mens andre valg ikke har så store konsekvenser.

I Norge har vi mange valgmuligheter, og det er mange som prøver å påvirke hvordan vi skal leve livene våre. Familie og venner påvirker oss. Markedskrefter og de som leverer varer og tjenester, ønsker også å påvirke oss. Vi blir ofte eksponert for reklame for produkter forbundet med trening, fysisk aktivitet og kosthold. Reklame dukker opp på sosiale medier, i blogger eller på nettsider vi bruker hyppig. Treningsutstyr, treningstøy, proteinpulver, energidrikk, energibarer og supermat er noen eksempler på slike produkter. Spesielt er det mye skjult reklame i blogger og sosiale medier, der ikke alle er like nøye med å merke innholdet.

Kostholdet er en del av livsstilen og kan ha stor betydning for helsa. Mange ønsker å påvirke hva vi skal spise, men kan vi ikke bare spise akkurat det vi har lyst på?

Kroppen vår kan sammenlignes med en bil som kjører rundt hele døgnet. Selv når vi er i ro, sitter bak pulten på skolen eller sover, jobber kroppen. Etter noen timer trenger kroppen påfyll med energi i form av mat og drikke. Den typen mat og drikke vi velger å spise, er av betydning for energinivået vi får etter måltidet. Det blir akkurat som med bilen. Bilen trenger drivstoff, og fyller vi feil drivstoff, vil den til slutt stoppe opp. Vi har med andre ord et valg når det kommer til kosthold også. Det betyr ikke at vi aldri bør spise søtsaker eller potetgull, men at vi må finne en balanse mellom inntak av sunn og usunn mat. Om vi stort sett har et variert og næringsrikt kosthold, kan vi unne oss søtsaker innimellom. Les mer om kosthold i fagartikkelen "Kostråd – presentasjon".

Matmerking

For å hjelpe oss med å ta valg som er bra for helsa vår, har myndighetene i samarbeid med forskere og matvarebransjen utviklet merking med symboler vi kan se etter når vi skal handle mat. Nøkkelhullsmerket og Brødskalaen er eksempler på slike symboler. Produkter med Nøkkelhullet er det sunneste alternativet i ei matvaregruppe. Det kan kanskje være litt rart at for eksempel Pizza Grandiosa har fått et nøkkelhull på seg? Det skyldes at pizzaen med Nøkkelhullet er den sunneste varianten i matvaregruppa frossenpizza.

Brødskalaen er ei merking for mel- og bakervarer som sier noe om hvor mange prosent med hele korn, kli og sammalt mel det er i et brød. Jo grovere brødet er, jo mer kostfiber har det. Kostfiber gir en metthetsfølelse, er bra for fordøyelsen og holder blodsukkeret mer stabilt enn brød og kornprodukter med en større prosent fint mel. I tillegg inneholder grove kornprodukter flere typer mineraler som kroppen trenger for å fungere godt.

En fysisk aktiv eller en fysisk inaktiv livsstil er også et valg. Vi må selv velge om vi skal være i fysisk aktivitet eller ikke. Fysisk aktivitet er all aktivitet som øker pulsen og aktiverer de store muskelgruppene. Det betyr alt fra fysisk arbeid, mosjon, idrett, leik, trening og kroppsøving. Regelmessig fysisk aktivitet bidrar til bedre humør, bedre søvn, økt blodsirkulasjon, sterkere hjerte og sterkere muskler. Dersom man er aktiv sammen med andre, blir det både sosialt og enklere å komme seg ut.

Helsedirektoratet anbefaler at vi går 10 000 skritt om dagen. Dette er et enkelt mål på å få inn tilstrekkelig mengde fysisk aktivitet i hverdagen. Forskning tyder nemlig på at de som går mest, lever lengst. Det er ikke sikkert at akkurat 10 000 skritt er nødvendig, men jo mer og jo oftere du går, jo bedre er forutsetningene for ei god helse. I fagartikkelen "Fysisk aktivitet" kan du lese mer om dette.

Søvn er et grunnleggende behov og helt nødvendig for at vi skal få koblet av og hvilt, og for at hjernen kan omarbeide inntrykk etter en hektisk dag. Når vi sover, blir mengden stresshormoner i kroppen redusert, og stoffskiftet går i hvilemodus.

Søvnbehovet varierer noe fra person til person, men for ungdommer er anbefalingene åtte–ti timer i døgnet. Forskning viser at mye tid foran skjerm, som nettbrett, pc, tv eller mobiltelefon, på kveldstid kan gjøre det vanskelig både å komme seg i seng og å få sove. Det blå lyset fra skjermen forstyrrer nemlig produksjonen av søvnhormonet melatonin og gjør at man blir mindre trøtt om kvelden.

Slik er søvn også en del av livsstilen. Da søvnbehovet er individuelt, må hver og en sørge for å få nok søvn tilpasset aktivitetsnivået sitt. Husk at trening krever restitusjon, og for å få en god restitusjon trenger vi blant annet mer søvn.

Alkohol er for mange noe man forbinder med fest, moro og kos, og som man drikker en gang iblant. Når vi drikker alkohol, blir hjernen sløv, noe som er grunnen til at vi slapper mer av. I mange sosiale lag er alkohol et naturlig innslag. Det får oss til å føle tilhørighet og at vi er en del av ei gruppe.

Noen bruker alkohol fordi det får dem til å slappe av eller "glemme" vansker. På lang sikt kan dette bli problematisk. Tida med alkohol, fest og moro kan sakte, men sikkert bli en litt for stor del av hverdagen. Det går ubevisst fra å være noe som skjer en gang iblant, til at det over tid blir flere dager i uka med alkohol enn uten. Alkohol er avhengighetsskapende, det betyr at man kan bli avhengig av det. Ved avhengighet mister personen styringa over sitt eget forbruk. Mennesker som misbruker alkohol, har høy risiko for å få skader på livsviktige organer som lever og hjerne. Har du eller noen du kjenner utfordringer på grunn av alkohol, kan du ta kontakt med Rustelefonen eller Av og til.

Røyking og snus er noe mange starter med i ungdomsårene. Noen starter av sosiale grunner, fordi de blir tilbudt det av noen de kjenner. Andre starter fordi de er nysgjerrige og ønsker å teste ut nye ting. De siste årene har andelen røykere gått ned, mens andelen snusere har gått opp. Nikotin er, som alkohol, avhengighetsskapende. Om man kjenner en uro i kroppen når man ikke snuser eller røyker, kan dette være et tegn på begynnende avhengighet.

Snus og røyk inneholder begge nikotin, og dette påvirker blodsirkulasjonen og luftveiene negativt. Ved langvarig bruk er risikoen høy for å få misfargede tenner, ødelagte flimmerhår i luftveiene, KOLS, hjerte- og karsykdommer og kreft. Det er i tillegg ei sosial og økonomisk belastning.