Når du holder kroppen myk og bevegelig vil teknikken i idrett generelt bli bedre og prestasjonene øker.
Bedre teknikk i idrett og yrkessammenheng:
Et tilfredsstillende leddutslag regnes som en forutsetning for innlæring av hensiktsmessig teknikk.
- Noen idretter og aktiviteter krever store leddutslag. Spydkast er et eksempel - her kreves stort leddutslag i skulderen.
- Andre idretter som krever ekstra god bevegelighet er for eksempel turn, dans og kampsport.
- Når du holder kroppen myk og bevegelig vil teknikken i idrett generelt bli bedre og prestasjonene øker.
- Bedre teknikk i yrkeslivet: På samme måte som i idrett vil det i arbeidet ditt også være mange situasjoner der teknikken er sentral for hvor godt du gjennomfører arbeidet.
Bedre kroppsholdning
Stramme sener og bindevev kan gi dårlig kroppsholdning. Det vil da være viktig å trene bevegelighet for optimal kroppsholdning:
- Bevegelighetstrening er viktig ved opptrening etter en skade.
- Sener og leddbånd blir mer elastiske og bindevevet blir sterkere med bevegelighetstrening og det vil etter hvert tåle lengre og hardere tøyninger.
- Mye sitting kan gi stramme muskler, kroppsholdningen forskyves og blir en belastning for ryggen. Trening generelt er l i slike tilfeller viktig, men tøyning på baksiden av låret vil være særlig gunstig for kroppsholdningen.
Ømme og støle muskler
Mange tror at tøyning og bevegelighetstrening kan forebygge stølhet og såre muskler. Men vi vet med stor sikkerhet at slik er det ikke.
- Hjelper det å tøye?
- Det vi oppfatter som stølhet er egentlig smerte som skriver seg fra sener og ledd. Vanligvis kjenner du ikke stølheten før dagen etter du har belastet den spesielle muskelgruppen. Det er faktisk verst to dager etter.
- Under hard trening vil det oppstå små skader i muskelen, og det er derfor musklene kjennes ømme. Det anbefales ikke å drive bevegelighetstrening etter harde anstrengelser - da kan en "skade" muskelen ytterligere. En lett joggetur eller en rolig aktivitet har derimot positiv effekt på muskelstølhet.
Relatert innhold
Nettside hos nhi.no
Nettside hos nhi.no
CC BY-NC-SASkrevet av Oddbjørg Vatn Slapgaard, Jan Bolle og Kolbjørn Ekker.
Sist faglig oppdatert 13.09.2018