Målsetting og motivasjon

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Thomas Brun

Når du skal trene, er det lurt å tenke gjennom hva som er hensikten med å trene, og hvorfor du gjør dette. Det finnes mange ulike typer målsettinger, men det viktigste er at du finner noe som passer akkurat deg.

Her skal vi se på to ulike typer målsettinger.

Et prestasjonsmål er et mål der hensikten er å øke prestasjonen, det vil si at du ønsker å bli bedre i noe. Det kan være at du ønsker å løpe raskere eller lengre, at du vil hoppe høyere, eller at du vil løfte tyngre og dermed bli sterkere.

Eksempler på prestasjonsmål er å

• løpe 3 000 meter på 10 minutter

• løfte 80 kilo på 1RM i benkpress

Har du et aktivitetsmål, er du mer opptatt av å komme i gang med trening eller vedlikeholde treninga du allerede er i gang med. Du er ikke så opptatt av å bli sterkere eller å løpe raskere. Det er i stedet viktigere for deg å være i fysisk aktivitet, bevege på kroppen og gjøre noe som gir deg overskudd, glede og energi i hverdagen.

Eksempler på aktivitetsmål er å

• trene tre økter i uka

• trene med høy intensitet minst én gang i uka

• trene ute minst to ganger i uka

Du kan sette deg både langsiktige og kortsiktige mål, og dette kan være både prestasjonsmål og aktivitetsmål.

Langsiktige mål

Et langsiktig mål er et mål du skal nå om ei stund. Det kan dreie seg om målsettinger fra tre måneder og opptil flere år fram i tid.

Et langsiktig prestasjonsmål kan dreie seg om en konkurranse du skal delta i der du ønsker å prestere best mulig. Kanskje er målet ditt å løpe halvmaraton eller 10 kilometer på ei bestemt tid. Selv om målet ditt er knyttet opp mot en bestemt konkurranse, er fokuset likevel på egne prestasjoner og ikke på de andre deltakerne.

Et langsiktig aktivitetsmål kan dreie seg om å få bedre helse, regulere vekt, spise sunnere, trene mer eller å klare å få inn fysisk aktivitet som en del av hverdagen. Alle disse målene handler om at du må endre på vanene dine, og det tar tid. Du må regne med både uker og måneder før du har klart å endre en vane og det du vil endre blir en naturlig del av livet ditt. Akkurat hvor lang tid det tar, avhenger av hva du skal endre og hvor du er i forhold til målet ditt før du starter.

Kortsiktige mål

Alle som har et langsiktig mål, bør også sette seg kortsiktige mål. Da er det enklere å nå det langsiktige målet. De kortsiktige målene vil hjelpe deg på veien mot det egentlige målet ditt. Det er også mer motiverende å ha kortsiktige mål. Da føles ikke veien riktig så lang, og du kan se framgang underveis. På denne måten blir et kortsiktig mål et slags delmål på veien mot det langsiktige målet. Er det langsiktige målet veldig langt framme, bør du ha flere delmål.

Det går også an å ha kortsiktige mål uten å ha et langsiktig mål. Et kortsiktig prestasjonsmål kan være å bli sterkere i en bestemt øvelse eller løpe raskere på en bestemt distanse i løpet av en måned eller seks uker.

Et kortsiktig aktivitetsmål kan være å være i aktivitet minst to ganger per uke i løpet av en måned.

Uansett målsetting er det viktig at du er motivert for å sette i gang. Om du ikke har en motivasjon for å komme i gang, er det fort gjort å gi opp før du i det hele tatt har fått startet. Du må finne ut av hva du liker å gjøre av aktiviteter og sette deg et mål ut ifra det. Om du har satt deg et mål som du virkelig ønsker å nå, vil du kanskje også oppleve at du får en økt motivasjon, en ny energi, for å nå målet ditt. Målsetting og motivasjon henger med andre ord nøye sammen, og det ene vil kunne påvirke det andre.

På nettsidene til Sunn idrett, som drives av Norges idrettsforbund, kan du lese mer om motivasjon: Hverdagsmestring i et prestasjonsmiljø: Motivasjon – hva er ditt hvorfor? (sunnidrett.no).

Under kan du se en film fra NRK Skole som forteller mer om det å sette seg mål.