Hopp til innhold

Veiledning

Årsplan i kroppsøving

Her finner du forslag til årsplaner i kroppsøving, både for vg1, vg2 og vg3. Vi utdyper også hvordan vi har tenkt når vi har produsert fagstoff og lagd planene.

Kalenderark. Foto.

Med god planlegging er halve jobben gjort?

Inndeling i emner og trinn

Inne på NDLA kroppsøving finn du vg1, vg2 og vg3. Selv om faget er delt inn i tre trinn, vil du få opp alle ressursene uansett hvor du klikker deg inn. Dette har vært viktig for oss, og det er flere grunner til akkurat det.

Rundt omkring på skolene i landet er det store variasjoner når det gjelder rammefaktorer. Det er også stor variasjon med tanke på forutsetninger og utvikling innad i en klasse eller ei elevgruppe. I tillegg gir læreplanen rom for tolking, og denne tolkingen avhenger av bakgrunnen, utdanningen og erfaringen læreren har. Med åpne kompetansemål er det mange måter man kan jobbe med et kompetansemål på.

Med alt dette som utgangspunkt og bakteppe vil undervisning, læringsmål og progresjonen i undervisningen variere fra skole til skole, fra klasse til klasse, og fra lærer til lærer. Et undervisningsopplegg som for noen grupper passer på vg1, kan for andre passe på vg3. Derfor er det viktig at alle ressursene vi har lagd, er tilgjengelige uansett trinn. Slik kan du som lærer finne fram til det som passer dine elever best.

Naturferdsel og planlegging av trening

Vi har likevel lagd noen ressurser som vi mener passer til bestemte trinn. Det er fagdagsressursene i naturferdsel og oppgavene om planlegging av trening. Sistnevnte ressurser har vi lagd med en tenkt progresjon fra vg1 til vg2 og vg3 ut ifra hvordan kompetansemåla er lagd. Kompetansemåla i naturferdsel er åpne, og her har vi lagd ressurser ut ifra at elevene skal ha en progresjon fra vg1 til vg3, der målet er at de skal ha nok kunnskap om og føle seg trygge nok i naturen til at de kan dra på tur på egen hånd. Hvor lenge turen skal vare, og hva innholdet i turen skal være, skal eleven tilpasse egne forutsetninger og kompetanse. Å vurdere seg selv og planlegge tur ut ifra evne er en viktig del av kompetansen i naturferdsel.

Se helheten

Alle emnene i NDLA kroppsøving er relevante på alle trinn, selv om ikke alle emnene står eksplisitt i kompetansemåla. For eksempel er helse trukket fram i tekstene om fagrelevans og kjerneelementer for kroppsøving i LK20. Det bør dessuten være en naturlig progresjon i undervisningen fra vg1 til vg2 og vg3. Derfor mener vi at helse er et relevant tema også på vg1, selv om det ikke er nevnt i kompetansemåla for vg1.

Likedan mener vi at førstehjelp er relevant i sammenheng med naturferdsel på vg2 og vg3, selv om dette heller ikke står nevnt eksplisitt i kompetansemåla for vg2 og vg3. Når elevene skal ut på tur og etter hvert planlegge sin egen tur, er det naturlig at de også må tenke på skader som kan oppstå, og hvordan de skal behandle disse. Det er derfor viktig å huske å se på hele læreplanen når du skal planlegge undervisningen.

Dybdelæring eller variasjon?

Litt av begge deler, tenker vi! Dybdelæring handler om å lære seg begreper og metoder i tillegg til å se sammenhenger mellom ulike emner i faget, men også mellom ulike fag.

I årsplanene har vi lagt opp til perioder der man jobber med det samme temaet over en lengre periode, nettopp for at det skal være anledning til dybdelæring. Naturferdsel, helsefremmende trening og dans er eksempler på dette. Dette er tre temaer vi foreslår som gjennomgående fra vg1 til vg2 og vg3. Her er det anledning til å fordype seg i faget, men det er også tre temaer man kan se i sammenheng med andre fag. Det kan man enten gjøre ved å jobbe med de tverrfaglige casene som NDLA har lagd, eller man kan jobbe tverrfaglig på andre måter.

Selv om man jobber med dybdelæring i perioder av året, skal kroppsøving selvsagt være et fag der elevene opplever et mangfold av aktiviteter. Det vil du også se i årsplanene.

Tverrfaglige temaer

Når det gjelder de tverrfaglige temaene, vil vi oppfordre til et større perspektiv. Våg å gi litt "slipp" på faga. Ikke vær så opptatt av kompetansemål, men se i stedet på helheten og hva elevene lærer av å jobbe med ett tema i flere fag. Les gjerne teksten om tverrfaglige temaer i den fagspesifikke delen av LK20 for kroppsøving for å få taket på innholdet i hvert tema.

Hensikten med tverrfaglige temaer er å belyse et tema fra forskjellige perspektiver. De skal også gi gode muligheter for dybdelæring. Vi har valgt å legge inn lenke både til aktuelle tverrfaglige caser der flere fag er representert, og å legge inn lenke til ressursene fra de tverrfaglige casene som er lagd spesielt for kroppsøving. Ressursene er av ulikt omfang og ulik vanskelighetsgrad.

Les gjerne mer om FIKS' syn på tverrfaglighet på UiOs nettsider.

Kroppslig læring

Når man skal se sammenhengen mellom forskjellige fagområder i kroppsøving, er kroppslig læring et godt utgangspunkt, for det kan fungere som et slags bindeledd mellom ulike temaer. Et eksempel er fysiske og koordinative egenskaper og ulike bevegelsesaktiviteter som turn, parkour og ballidretter. Hvordan kroppen jobber når elevene skal øve og trene på forskjellige teknikker og øvelser, henger like tett sammen med fysiske og koordinative egenskaper som den aktuelle aktiviteten de øver eller trener på. Kroppslig læring er et tema du vil finne i flere undervisningsopplegg.

Samarbeid, elevmedvirkning og å medvirke til andres læring

Både samarbeid, elevmedvirkning og det at elevene skal medvirke til andres læring, er noe som blir gjentatt flere steder i LK20. Derfor er dette noe vi har vektlagt i flere ressurser. Det er mange fordeler ved at elevene jobber sammen, og spesielt vil det å jobbe med en læringspartner gi elevene mye tilbake om man jobber strukturert med det.

Hverandrevurdering

Når elevene jobber sammen med en læringspartner, vil de få mange tilbakemeldinger i løpet av en periode og slik få mer hjelp til å utvikle kompetansen sin. En bevisst sammensetning av elever gir i tillegg anledning til tilpasset opplæring.

Denne metoden gir deg som lærer tid til å observere elevene og samtidig mulighet til å jobbe med hvordan elevene gir tilbakemeldinger til hverandre. Hverandrevurdering bidrar dessuten til å gjøre elevene selvstendige og selvregulerte siden de blir aktive i sin egen læringsprosess. Det blir også enklere for elevene å forstå hvordan de blir vurdert.

Felles for både hverandrevurdering og egenvurdering er at elevene må vite helt konkret hva de skal vurdere og gi hverandre tilbakemelding på for å få læringsutbytte av denne måten å jobbe på. Etter hvert som elevene får mer erfaring med hverandrevurdering, kan man øke vanskelighetsgraden fra enkel observasjon til mer sammensatt observasjon, og samtidig kan man stille større krav til hva tilbakemeldinga skal inneholde. Du finner eksempler på hvordan du kan bruke hverandrevurdering i ressursene om badminton og turn.

Egenvurdering

I opplæringsloven står det at elevene skal være med på å vurdere seg selv. Akkurat som med hverandrevurdering vil egenvurderinga også bidra til at elevene i større grad tar ansvar for egen læring og utvikling. Medvirkning i undervisningen og i vurdering kan gjøre elevene mer indre motivert. Det kan også stimulere elevenes lyst til å lære, og det kan være til hjelp i vurderinga ved at du får avkreftet eller bekreftet inntrykket ditt av eleven.

Egenvurderinga kan skje på mange ulike nivåer. Eleven kan vurdere seg selv i en konkret øvelse, i et læringsmål etter ei økt eller i flere læringsmål etter en lengre periode. Felles for alle disse situasjonene er at eleven må vite hva hen skal vurdere. Det må være så konkret at det går an å si at "dette kan jeg" eller "dette kan jeg ikke, og det må jeg jobbe mer med". Du vil finne eksempler på forskjellige måter elevene kan vurdere seg selv på, i ressurser om fagdag i naturferdsel, kroppslig læring og turn og badminton.

Les mer om vurdering og selvregulert læring på Utdanningsforskning.no.

Struktur og oppbygging

Planene er bygd opp med kjerneelementer og temaer til venstre. Deretter kommer kompetansemål og tverrfaglige temaer, og til høyre i tabellen finner du aktuelle ressurser for å jobbe med temaene. LK20 legger opp til at man skal se på alle delene av faget. Derfor har vi tatt utgangspunkt i temaer og kjerneelementer med et forslag til konkrete aktiviteter og kompetansemål.

Det går an å jobbe med flere kompetansemål og ulike aktiviteter innenfor ett tema, det viser vi flere eksempler på. I kolonna helt til høyre finner du aktuelle ressurser. Her er det mange lenker å velge i slik at du selv kan tilpasse aktivitet, vinkling og omfang av temaene til elevgruppa.

Filer

Kilder

Evensen, K. (2020). Vurdering i kroppsøving. Universitetsforlaget.

FIKS – Forskning, innovasjon og kompetanseheving i skolen. (2022, 3. januar). Hva er flerfaglig og tverrfaglig undervisning? Universitetet i Oslo. https://www.uv.uio.no/forskning/satsinger/fiks/kunnskapsbase/tverrfaglighet/hva/

Utdanningsdirektoratet. (2019, 13. mars). Dybdelæring. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/

Sist oppdatert 22.04.2022
Skrevet av Cathrine Dunker Furuly og Bjørn Erik Rolseth

Læringsressurser

Om faget

Fagstoff