Hopp til innhold

Fagstoff

Belastningsskader

Akutte idrettsskader får som regel større oppmerksomhet enn belastningsskadene, for de kommer ofte under kamper og konkurranser, der deltakerne står i sentrum for oppmerksomheten. Belastningsskadene er imidlertid mer utbredte og er årsak til at mange må avstå fra trening og konkurranser i lang tid.
Anatomisk illustrasjon av en bøyd arm med røde streker inn mot albuen.

Hva er belastningsskader?

En belastningsskade oppstår ikke plutselig, som følge av en ytre påvirkning. Den skyldes i stedet for stor eller feilaktig belastning på en kroppsdel over lengre tid. Mange idrettsutøvere må vente i ukevis på at kroppen skal reparere seg selv, og i den tida er det begrenset hva slags aktiviteter de kan drive med. Disse skadene er så vanlige at vi har mange navn på dem:

  • Tennisalbue: smerter på utsiden av albuen
  • Golfalbue: smerter på innsiden av albuen
  • Hopperkne: smerter i (eller over/under) kneskåla
  • Løperkne: smerter på utsiden av kneet
  • Seneskjedebetennelse: smerter i seneskjeder i armer, bein og fingre
  • Akillesskade: skade i senen bak på leggen
  • Beinhinnebetennelse: smerter på forsiden av leggen
Målvakt som redder en ball med innsiden hånden, slik at albuen blir belastet. Illustrasjon.

Fellesnevneren for mange belastningslidelser er at det oppstår en irritasjons- eller betennelsestilstand i det skadde området, ofte i kombinasjon med avrevne muskel- eller senefibrer. Skadene er ofte å finne i overgangen mellom muskler og sener og i overgangen mellom knokler og sener.

Skadeårsaker

Ei jente varmer opp på en fotballbane. Foto.

Belastningsskader oppstår ofte fordi utøveren varmer opp for dårlig, øker treningsintensiteten og treningsmengden for raskt, eller har dårlig teknikk. Senefestene er mest utsatt. Det skyldes at de har dårligere blodgjennomstrømning enn musklene, og trenger lengre tid på å restituere seg (komme seg igjen) etter hard bruk.

Leggen er den delen av kroppen som oftest får en belastningsskade. Skaden er gjerne lokalisert foran på leggen (beinhinnebetennelse) og i akillessenen, av og til også i andre sener i leggen. Tretthetsbrudd er heller ikke sjeldne hos utøvere som trener mye.

Hvis vi sørger for å varme opp grundig før intensiv aktivitet, er faren for skader mye mindre. Teknikken må drilles inn, slik at den automatisk blir riktig når vi spiller eller konkurrerer.

Relatert innhold

Skjelettet er stativet som skal holde kroppen oppreist og samtidig beskytte vitale organer som hjerne, hjerte, lunger og ryggmarg.

CC BY-NC-SASkrevet av Einar Berg og Senter for idrettsskadeforskning.
Sist faglig oppdatert 25.10.2023

Læringsressurser

Idrettsskader