Dogmefilm
Dogmefilm er et konsept som ble introdusert i 1995 av ei gruppe danske filmregissører som kalte seg Dogme 95. De mest kjente dogmefilmene er Festen (Thomas Vinterberg) og Idiotene (Lars von Trier).
Dogmemanifestet
Gruppa ønsket å skape en motvekt mot kommersialiseringen og effektmakeri i film. For å oppnå dette laget de en rekke regler som skulle sikre enkelhet i filmene, og som regissørene måtte skrive under på.
Dei ti reglene er først og fremst stilmessige retningslinjer. Selv om flere dogmefilmer, slik som Festen og Når nettene blir lange, handler om forhold i den nære familien, er det ikke slik at en dogmefilm må handle om nære relasjoner.
Ti regler som regissørene skal følge
- Opptak må gjøres på stedet. Rekvisitter må ikke innhentes. (Hvis en spesiell rekvisitt er nødvendig for historien, må innspillingsstedet legges dit denne tingen finnes.)
- Lyden må aldri tas opp separat fra bildene – eller omvendt. (Musikk kan ikke brukes med mindre den spilles der scenen tas opp.)
- Kamera må være håndholdt. Alle bevegelser som kan foretas med hendene, er tillatt. (Ingen opptak må finne sted der kamera står – opptakene må skje der filmens innhold skjer.)
- Filmen må være i farger. Spesiallys / kunstig lys er ikke tillatt. (Hvis det er for lite lys for opptak, må scenen utelates, eller en enkel lampe kan knyttes til kameraet.)
- Optiske effekter og filter er forbudt.
- Filmen må ikke inneholde overfladisk action. (Mord, våpen og liknende må ikke forekomme.)
- Tidsmessig og geografisk forskyvning er forbudt. (Det vil si at filmen må foregå her og nå.)
- Sjangerfilm er ikke akseptabelt.
Filmformatet må være Academy 35 mm.
- Regissøren må ikke krediteres.
Idiotene (1998)
I den danske dogmefilmen Idiotene blir vi kjent med ei gruppe unge voksne som bestemmer seg for å spille idioter, og deres møte med egne og andres fordommer. I dette klippet vender Karen hjem til foreldrene sine, men det går ikke så bra.
Festen (1998)
I Thomas Vinterbergs Festen (1998) møter vi en familie som er samlet for å feire husfarens 60-årsdag. Stemningen er god, helt til den eldste sønnen holder tale. Han forteller om en barndom med massive seksuelle overgrep.
Mona Hoels Når nettene blir lange (2000) regnes som Norges første helaftens dogmefilm. Vi møter en storfamilie på vei til julefeiring på fjellet i leid hytte. Konfliktene kommer raskt til overflaten med mamma, pappa og fire voksne barn med hver sin familie, en hund og en svigerfamilie fra Polen. Det hele blir ikke bedre når mange får for mye av juledrammen.
Relatert innhold
Lars von Triers film Idiotene er et klassisk eksempel på en dogmefilm. Her skal du analysere scenen der Karen vender hjem.