Hopp til innhold

Fagstoff

Den lesende offentligheten (1660–1814)

Innføring av eneveldet Danmark-Norge i 1660 kan kalles startpunktet for norsk mediehistorie. Trykkekunsten gjorde det mulig å massedistribuere bøker og aviser. Økt leseferdighet og et offentlig postverk skapte en lesende offentlighet i Norge på 1700-tallet.

Trykkekunsten gir grobunn for nye medier

Det er vanlig å si at den internasjonale mediehistorien begynner med trykkekunsten, som ble utviklet av Johan Gutenberg i Tyskland rundt 1450. Men 1660 regnes som starten på norsk mediehistorie. Da ble eneveldet innført i Danmark-Norge, og all virksomhet ble underlagt kongen i København.

Det var i denne perioden vi fikk de første permanente trykkeriene i Norge. Det var ikke bare bøker som ble trykt, også de første avisene kom ut nå.

Framveksten av den lesende offentligheten

Trykkekunsten og opprettelsen av Postverket i 1647 gjorde det mulig å spre informasjon til et stort antall mennesker på kort tid. En annen viktig forutsetning var at folk kunne lese. Undersøkelser viser at det så tidlig som midt på 1700-tallet var få analfabeter i Norge, selv på landsbygda.

Avisene ble de første massemediene, og med avisene vokste det fram en lesende offentlighet. Folk flest fikk kunnskap om det som skjedde i verden rundt dem, og kunne ut fra dette danne seg en mening om styresett og myndigheter.

Tittelbladene til Norske kongers Chronica fra 1633. Faksimile.

Sensur og kongelig godkjenning

Gammel avisforside med gotisk skrift. Foto.

Makthaverne svarte med å innføre sensur. Boktrykkere måtte ha kongelig tillatelse, og aviser ble utgitt etter kongens godkjenning. Men undertrykkelse fører til opprør, og snart krevde radikale krefter trykkefrihet.

– Da sensuren i Danmark-Norge ble opphevet i 1770, fødtes den frie offentlige debatten. Den offentlige debatten har kanskje ikke endret seg så mye fram til i dag, selv når den i dag foregår på Internett, sier Henrik G. Bastiansen. Han er medieforsker og har blant annet skrevet boka Norsk mediehistorie.

På nettsidene til Nasjonalbiblioteket kan du bla i en utgave av Norske Intelligenz-Seddeler fra 1777

CC BY-SASkrevet av Marte Lindstad Næss. Rettighetshaver: Amendor AS
Sist faglig oppdatert 15.05.2018

Læringsressurser

Mediehistoriske tidslinjer (fordypning)