Trykkekunsten forandret verden

Du har kanskje hørt at det var Johann Gutenberg som oppfant trykkekunsten. Det er ikke helt korrekt.

Ideen stammer, som så mye annet, fra Kina. Det var der de først fant på å skjære ut speilvendte tegn på små blokker, sette dem sammen til linjer og sider, smøre dem inn med farge og presse dem mot papir. Et av problemene var at deres blokker var lagd av tre og ble veldig fort slitt ned.

Gutenberg var gullsmed og klarte etter mye prøving og feiling å utvikle en teknikk som gjorde det mulig å støpe bokstavene i metall. Dermed kunne han trykke mange flere eksemplarer av de sidene han hadde satt sammen. Etterpå kunne han plukke bokstavene fra hverandre og bruke dem om igjen til nye sider.

Det skulle mange forskjellige fagfolk til for å trykke en bok: skriftstøpere, settere, trykkere og bokbindere. Gutenberg samlet dem alle sammen i ett verksted. Han etablerte dermed en bedrift for masseproduksjon av trykksaker i en form som har eksistert helt til våre dager.

I 1456 kunne Gutenberg lansere sin aller første trykte bok, naturlig nok en bibel, antakelig i et opplag på beskjedne 120 eksemplarer. Boka var nesten helt lik en håndskrevet utgave. Bokstavene var gotiske akkurat som bokstavene munkene i klostrene skrev med, sidene hadde samme spaltebredde og linjetall, og initialene var dekorert. Men prisen var dramatisk mye lavere.

I løpet av noen få tiår spredte trykkeriene seg til hele Europa. Man regner med at hele 4 millioner bøker var trykt innen år 1500, og enda 18 millioner tretti år senere. Blant bestselgerne var Bibelen, rapporter fra reisene til Christofer Columbus, medisinske og vitenskaplige verk, og klassikere fra Hellas og Roma.

Trykkekunsten gjorde det mulig å ta vare på og spre kunnskap og ideer over tid og rom. Enkeltmennesker kunne lese Bibelen selv og gjøre seg opp en mening om det prestene lærte. Det fikk dramatiske følger for middelaldersamfunnet. Europa ble styrtet ut i to hundre år med kaos. Da bølgene la seg, var det ikke lenger den katolske kirke, men de nye nasjonalstatene som organiserte Europa.

Mange mener at Gutenberg er den mest innflytelsesrike personen i moderne historie.

Omkring år 1500 ble ca. 25 prosent av alle bøker trykt i den italienske byen Venezia. Bare femti år etter Gutenbergs bibel hadde bokbransjen her funnet en form som har fungert helt til i dag.

Aldus Manutius startet opp et boktrykkerfirma i Venezia i 1490-årene. Der samlet han alle de funksjonene som utgjør et moderne forlagshus. Han hadde skriftstøpere, settere, trykkere og bokbindere. Han ansatte også fageksperter og korrekturlesere, og knyttet til seg profesjonelle forfattere.

Og han sørget for markedsføring. Aldus sendte regelmessig ut kataloger over bøkene sine med veiledende priser akkurat som forlagene gjør i dag. Det er grunnen til at vi vet så mye om hans store produksjon.

Mange av manuskriptene han tok imot, var håndskrifter av de gamle greske klassikerne. Men det ble også skrevet nye bøker. De store opplagene som kunne trykkes, gjorde det mulig for lærde å leve av forfattervirksomheten uten å være ansatt ved universiteter eller i kirke eller stat. En av de mest kjente er Erasmus av Rotterdam.

På denne tiden var det fremdeles vanlig at bøkene var store i format. Forbildet var de håndskrevne verkene i klostrene som lå på egne lesepulter når de ble studert. Manutius lagde bøker som var så små at man kunne ta dem med i lommen og lese dem på reiser, akkurat som våre dagers pocketbøker.

I Nord-Europa ble bøkene trykt med gotisk skrift, som egentlig bare var en trykt variant av munkens håndskrift. Det var i Venezia at antikvaskriften oppsto. Det er den vanligste skriften i dagens bøker. Manutius fikk også utviklet kursivskriften, som vi nå bruker til å framheve tekst. Manutius brukte den fordi den er smalere og tettere enn annen tekst. Med flere ord på hver side ble kostnadene lavere og bøkene billigere.

Flere skrifttyper som brukes i dag, bygger på skrifter som ble designet i verkstedet til Manutius. En av dem har fått navnet Aldus.
Aldus het også selskapet som lagde PageMaker. PageMaker er et program som ble levert med Macintosh da den ble lansert i 1984, og senere også med PC. Sammen med laserskriveren introduserte de det vi kaller desktop publishing. Firmaet Aldus ble senere slått sammen med Adobe, som blant annet produserer sideombrekkingsprogrammet InDesign.

Denne filmen fra Grafisk museum viser hvordan boktrykking foregikk i Norge på 1800-tallet:

31. oktober 1517 spikret den tyske munken og presten Martin Luther sine 95 teser opp på kirkedøren i Wittenberg. Dette var en helt vanlig måte å innby til faglig drøfting av et problem på. Flere prester hadde prøvd å reformere kirken før uten noen varig virkning. Men denne gangen skjedde det noe uventet.

Nå ble tesene trykt opp.

Før en måned var gått, var de spredt over store deler av Europa og satte i gang en debatt som skulle bli umulig å stanse. Etterspørselen var så stor at folkemengder samlet seg rundt trykkeriene og rev til seg kopier før trykksverten hadde rukket å tørke. Man regner med at det ble trykt 300 000 eksemplarer på få år. Dette var første gang et lesende publikum selv kunne ta stilling til revolusjonære ideer gjennom et massemedium.

Luther skjønte fort rekkevidden av det nye mediet og brukte det for alt det var verdt. Han oversatte Det nye testamente til tysk så folk selv kunne lese hva som sto der. Han ga også ut en rekke bøker hvor han gjorde rede for læren sin.

Da det etter hvert gikk opp for kirken hva som var i ferd med å skje, satte den i gang en motreformasjon. Det ble et blodig århundre i Europa. Tusener ble henrettet bare for å eie feil versjon av Bibelen. De som brøt med pavekirken, hadde ikke alltid det samme syn og tok harde midler i bruk også mot hverandre. «Pilegrimene» som emigrerte fra England til den nye verden, var forfulgt av den engelske kirken, som selv hadde brutt med den katolske.

Først midt på 1600-tallet døde religionskrigene ut. Freden i Westfalen i 1648 bestemte at det skulle være opp til hver enkelt konge å avgjøre hvilken religion folket hans skulle ha. Det er antatt at krigene hadde redusert befolkningen i det tyske riket med mellom 25 og 40 prosent.

I 1751 kom første bind av Encyckopedien ut i Paris. Da det var ferdig, besto verket av hele 71 818 artikler og 3 129 illustrasjoner samlet i 28 bind. Det hadde til hensikt å presentere all menneskelig kunnskap og derved bryte ned det forfatterne så på som gammel overtro.

Trykkekunsten hadde gitt hele Europa del i Martin Luthers tanker og redusert den katolske kirkes autoritet som forvalter av sannheten om hvordan mennesker kan bli frelst.

Encyklopedien og andre bøker spredde nå opplysningstidens ideer ut over både Europa og koloniene i Den nye verden, og stilte spørsmål ved ikke bare pavens, men selve Bibelens autoritet i filosofiske og vitenskaplige spørsmål.

Det var ikke lenger bare overklassen som fikk del i de nye ideene. Det antas at antallet mennesker som kunne lese, doblet seg i Frankrike gjennom 1700-tallet.

Enkelte forskere mener også at det foregikk en revolusjon i lesingen på denne tiden. Mens folk tidligere hadde et lite antall bøker som man leste mange ganger og gjerne høyt sammen med andre, ble det fra midten av 1700-tallet vanlig at man ønsket å lese så mange bøker som mulig, og gjerne alene.

Vanlige mennesker kunne låne bøker i både offentlige og private biblioteker, og det fantes kafeer som tilbød forelesninger, diskusjoner og bokutlån. Det ble også publisert egne serier med billigbøker for allmuen.

De gamle autoritetene kjempet mot de nye tankene ved å sensurere bøker og andre trykksaker. Selv Encyklopedien ble forbudt av de franske myndighetene. Men arbeidet fortsatte i hemmelighet. Utgiverne hadde mange høytstående tilhengere, og dessuten skapte de flere hundre arbeidsplasser, så myndighetene så gjennom fingrene med det.

Kravet om trykkefrihet ble en viktig del av opplysningstidens idéinnhold. Det ble nedfelt i dokumentene til både den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776 og den franske borgerrettserklæringen i 1789.