Argumentasjon i mediene
Det er viktig å være klar over at de som argumenterer i det offentlige rom, gjør det av en grunn: De ønsker å påvirke på et eller annet vis. Når næringslivslederen stiller opp i en tv-debatt og influenseren publiserer et innlegg i sosiale medier, har de begge en formål med kommunikasjonen sin. De vil prøve å overbevise deg om noe.
Hvis du vil forstå mer om hvordan andre prøver å påvirke deg, eller hvis du selv ønsker å bruke din stemme i offentligheten, er det nyttig med kunnskaper om argumentasjon.
Åpen eller direkte argumentasjon er den delen av argumentasjonen som er faktabasert og kan etterprøves. Skjult eller indirekte argumentasjon kaller vi argumentasjon som appellerer til følelsene og verdiene våre.
Sammenligner vi med begrepene etos, logos og patos som du kjenner fra retorikken, kan vi si at åpen argumentasjon tilsvarer logos, mens den skjulte argumentasjonen omfatter etos og patos.
De som lager debattshow for tv, vil ha gjester som kan mer enn å argumentere saklig. Tørre fakta i beste sendetid er ikke god tv, det vil kjede publikum. Gjestene bør være i stand til å appellere (minst) like mye til følelsene hos publikum.
- Å argumentere
- vil si å begrunne meningene sine. Klarer du å forsvare meningene dine på en overbevisende måte, kan vi si at du argumenterer godt.
- Et standpunkt
- er en mening om en sak: "Dyreforsøk bør forbys."
- Et argument
- er en begrunnelse som du bruker for å forsvare meningen din: "Dyr plages og lider ved dyreforsøk."
- Et premiss
- er et faktum eller en påstand som vi går ut fra at det er allmenn enighet om og som derfor ikke trenger noen nærmere begrunnelse: "Det er galt å plage dyr."