I disse oppgavene skal dere reflektere sammen to og to over problemstillinger fra fagartikkelen Demokrati og desinformasjon.
Oppgave 1. Debatter med en klimafornekter
Mange land i verden forbereder seg nå på å møte utfordringer som skyldes global oppvarming. Til grunn for dette ligger vitenskapelige data fra klimaforskere.
- Hvilke argumenter vil dere bruke i en debatt der en motdebattant hevder at global oppvarming bare er tull, siden det er kuldegrader og fint skiføre der han eller hun bor?
Oppgave 2. Bør mediene kommentere politiske utsagn?
I forbindelse med covid-19-pandemien og presidentvalget i USA høsten 2020 valgte noen amerikanske TV-selskaper å legge inn informasjon på skjermen når de mente det ble framsatt falsk informasjon. Twitter og Facebook merket også innlegg hvis de mente at avsenderen bevisst fordreide fakta om covid-19 og legitimiteten til valgresultatet.
- Var det riktig av amerikanske medier å gjøre dette?
- Hva ville skje dersom NRK og TV 2 la inn slik informasjon på skjermen når statsministeren talte?
Oppgave 3. Konsekvenser av desinformasjon om minoriteter
I mellomkrigstida spredte nazistene falske historier om hvordan jødene planla å tilrane seg overherredømme i verden, og utviklet "vitenskapelige" raseteorier som demoniserte jøder. Slike forestillinger hadde florert i Europa i flere hundre år, og de lever fortsatt.
- Søk på internett etter informasjon om hvilke egenskaper nazistene tilla den jødiske rasen.
- Hvilke konsekvenser fikk det?
- I dag spres det lignende desinformasjon om muslimer i Europa og USA. Finn eksempler på falske nyheter om muslimer som er publisert i Norge.
Oppgave 4. Finn fem viktige læringspunkt i podkasten
Lytt til medieforsker Bente Kalsnes i denne podkasten fra 2020:
Hva er falske nyheter og hvor bekymret bør vi være?
- Noter stikkord underveis, og sammenlign notatene deres.
- Lag ei felles liste over de fem viktigste tingene dere lærte av å lytte på denne podkasten. Presenter lista for klassen.