Propaganda og psykologisk krigføring
I vår tid blir begrepet propaganda brukt om bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre.
Propaganda er en viktig del av all krigføring. Til alle tider har det vært viktig å svekke fiendens moral, på samme måte som en hele tiden må styrke moralen i egne rekker. Bakgrunnen for psykologisk krigføring er ideen om å vinne krigen ved å ødelegge motstanderens vilje til å slåss.
Propaganda brukes ikke bare i krig. Men i en krigssituasjon vil propagandaen bli mye tydeligere, og virkemidlene blir sterkere enn når krigen bare foregår med psykologiske våpen.
Når vi ser på hvordan fienden er framstilt i ulike kriger opp gjennom historien, blir vi overrasket over hvor primitiv denne propagandaen virker i dag. Da er det viktig å være bevisst de historiske rammene, eller den konteksten propagandaen er en del av. I krig dyrkes og framheves stereotypene.
Tyskerne blir onde mennesker med brutale ansiktstrekk, japanere er skjevøyde gulinger som dreper alle på sin vei. I alle kriger er det viktig å skape et bilde av fienden som umoralske, slemme og umenneskelige.
Slik sett blir propagandaen svært tidsavhengig. Plakater og propagandafilmer mister med en gang sin verdi når krigen er over, og nye holdninger skal innlæres.
På samme måte som bildet av tyskere og japanere måtte forandres da andre verdenskrig var slutt, måtte folk i Vesten på 1990-tallet lære at den tidligere hovedfienden i den kalde krigen, russerne, ikke var fiende lenger. Til gjengjeld oppsto snart nye fiendebilder, ikke minst etter 11. september 2001.
Psykologene står sentralt både i utviklingen av moderne reklame og når propagandakampanjer skal utformes. I begge tilfeller gjelder det å påvirke og overbevise, skremme og overtale.
Utviklingen av de moderne massemediene har ført til at de metodene propagandaen bruker, har forandret seg, men prinsippene er de samme gjennom hele historien. Propaganda kan brukes i alle tilgjengelige medier, alt fra hviskekampanjer (effektivt brukt av motstandsbevegelsen i Norge og Goebbels i Tyskland) til spredning av desinformasjon gjennom elektroniske medier.