Hopp til innhold

Fagstoff

Falske nyheter svekker tilliten til mediene

Det er alvorlig dersom store grupper i samfunnet mister tilliten til den informasjonen mediene gir, slik situasjonen er i dagens USA. Da er demokratiet i fare.

Løgnlandet

Hva skjer når befolkningen mister tillit til mediene og det politiske systemet? Dokumentarserien UXA – Thomas Seltzers Amerika (2022) gir et godt innblikk i det kaoset som råder i USA i dag.

Du kan se resten av dokumentarserien UXA – Thomas Seltzers Amerika på NRK Skole

I dokumentarserien forsøker Seltzer å forstå hvorfor mange amerikanere tror på konspirasjonsteorier og er grunnleggende skeptiske til etablerte medier. I et intervju med fagbladet Journalisten 18. oktober 2022 peker han på at løgnaktig informasjon om Irak-krigen i 2003 svekket mange amerikaneres tiltro til mediene:

– Dette er folk som tror på det spinnville, langt fra det som kan kalles mainstream. Men det er jo en berettiget skepsis til mainstream media knyttet til løgnene om Irak-krigen. Alle var jo med på den løgnen, noe journalister bør merke seg – at det var et tillitsbrudd.

Mediene er avhengige av tillit

Generelt er tilliten til offentlige institusjoner høy i Norge. Tillit gjør det enklere å samarbeide og utføre felles oppgaver i et samfunn. Men tilliten til mediene er svekket. I Norge har vi tillit til at mediene ivaretar ytringsfriheten på en god måte. Men ifølge en undersøkelse har en av tre liten eller ingen tillit til hvordan mediene setter søkelys på egen rolle. Unge mennesker er mest skeptiske. Tilliten øker med alderen.

Under Covid-19-utbruddet våren 2020 viser en undersøkelse gjort av Medietilsynet at vi nordmenn hadde stor tillit til nyhetene fra NRK og TV 2. “Tallene kan indikere at nasjonale tv-kanaler oppleves viktigere under en krise som den vi opplever nå”, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

De tradisjonelle mediene, som blant annet NRK, Aftenposten, VG og Dagbladet, møter en økt konkurranse fra alternative medier. En undersøkelse som nyhetsbyrået Reuter gjorde i 2016, viser at 46 % av oss nordmenn stoler «stort sett» på nyheter, og tilliten til journalister ligger på bare 32 %. Det kan føre til at vi søker til alternative nyhetskilder. Redaktør Brooke Binkowski i faktasjekknettstedet Snopes.com hevder at falske nyheter øker fordi vi ikke lenger stoler på mediene.

Til ettertanke

Hvor stor tillit har du til at mediene setter søkelys på sin egen samfunnsrolle?

Hva kan være årsaken til at yngre har lavere tillit til mediene enn andre aldersgrupper?

Årsaker og tiltak

Hva kan så være årsakene til disse tillitsproblemene? Seniorforsker Petter Bae Brandtzæg ved SINTEF peker på følgende årsaker:

  • sviktende inntekter og knappe ressurser i nyhetsmediene
  • faktasjekking og kritisk journalistikk nedprioriteres
  • økende behov for å publisere sensasjonspregede nyheter fordi antall klikk og visninger er viktige mål på suksess

Kan mediene gjøre noe for å øke tilliten? Brandtzæg mener at mediene kan være mer åpne og etterrettelige om hvordan de jobber, blant annet ved å fortelle deg som mottaker om hva og hvordan de faktasjekker. På den måten hever mediene kvaliteten på journalistikken. Slik kan du bedre forstå hvilke valg nyhetsmediene gjør.

Falske nyheter, ytringsfrihet og demokrati

Journalistenes oppgave er å tolke verden rundt oss på vegne av oss alle. Hvis vi mister tilliten til at de gjør det på en god nok måte, er dette bekymringsfullt for demokratiet. Et moderne og opplyst folkestyre er helt avhengig av at det har mangfoldig og sannferdig tilgang på nyheter og annen informasjon. Mistilliten til mediene er størst blant velgerne på høyresiden i norsk politikk og de som er mest innvandringskritiske.

Organisasjonen Reporters without Borders er bekymret for at mange politiske regimer bruker fokuset på falske nyheter til å begrense ytringsfriheten. Både i USA og i flere europeiske og afrikanske land finner vi eksempler på at politikere anklager tradisjonelle nyhetsmedier for å bringe falske nyheter. Slik er de med på å svekke tilliten til mediene.

Hva er det som står på spill hvis falske nyheter brer om seg?

  • Det kan så tvil om medienes troverdighet, noe som kan svekke demokratiet.
  • Det kan påvirke resultatet ved valg av politiske representanter.
  • Pressen har fungert som det Harald Stanghelle har kalt «samfunnets leirbål», noe vi alle samles rundt. Falske nyheter kan føre til en mer fragmentert debatt som er styrt av algoritmer.

Kilder

Medietilsynet. (2020). Tillitsmåling for utvalgte norske medier fra Medietilsynet. https://www.medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/203023_tillitsmaling_medier.pdf

Stjern, A. (2022, 18. oktober). "UXA – Thomas Seltzers Amerika": Thomas Seltzer: – Én ting har norske medier til felles med USAs høyremedier. Journalisten. https://journalisten.no/thomas-seltzer-en-ting-har-norske-medier-til-felles-med-usas-hoyremedier/539345

CC BY-SASkrevet av Jan-Arve Overland og Ragna Marie Tørdal.
Sist faglig oppdatert 13.04.2020

Læringsressurser

Falske nyheter og konspirasjonsteorier