Pressefrihet – kjennetegn på demokrati

Et av de viktigste prinsippene i et demokratisk samfunn er at alle borgere har rett til å mene hva de vil, og til å gi uttrykk for det i skrift og tale. Pressefrihet betyr at en journalist fritt kan publisere informasjon i aviser, radio, TV og på nett uten å bli sensurert av offentlige myndigheter.

I Norge har vi en fri og uavhengig presse. Presse brukes som en fellesbetegnelse for nyhetsmedier, det vil si trykte medier som aviser og nyhetsmagasiner samt nyhetsmedier på radio, TV og nett.

Ytrings- og pressefrihet er en forutsetning for demokratiet og er nedfelt i Grunnloven. Nyhetsmediene er viktige og nyttige for samfunnet vårt. En fri presse er blant de viktigste institusjonene i demokratiske samfunn. Gode forhold for pressen og beskyttelse av journalister som utfører samfunnsoppdraget sitt, sikrer et levende demokrati.

I Norge styrer pressen seg selv. Myndighetene kan ikke blande seg inn i den redaksjonelle virksomheten. Dette er et viktig prinsipp i demokratiet vårt.

Vær varsom-plakaten forankrer etiske normer for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner i Norge. Regelverket er lagd av pressen selv. Staten er ikke innblandet. Vær varsom-plakaten setter fokus på hvilken rolle en fri presse skal ha i samfunnet vårt. Den slår fast at pressen skal ivareta viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk.

Informasjonsfunksjon:

Nyhetsmediene skal spre informasjon om viktige hendelser i samfunnet, slik at folk kan ta bevisste valg.

Arenafunksjon:

Mediene skal legge til rette for debatt om viktige samfunnsspørsmål. Hvis vi skal ta aktivt del i samfunnet og delta i den offentlige debatten, er vi avhengige av mediene.

Vaktbikkje-funksjon:

Pressen skal avsløre maktmisbruk og overvåke myndighetene. Den omtales ofte som den fjerde statsmakt.

Pressefrihetsindeksen gir et bilde av forholdene for presse- og ytringsfriheten i verden. Pressefrihetsindeksen er basert på ulike kriterier, for eksempel mangfold av presse i landet, medieuavhengighet og utbredelse av vold og overgrep mot journalister.

Norge er et av landene som gir best beskyttelse av pressefriheten, og i flere år har vi toppet pressefrihetsindeksen.

Rangering av pressefrihet i 2020

1. Norge
2. Finland
3. Danmark
4. Sverige
5. Nederland

Pressefrihetsindeksen utarbeides av organisasjonen Reportere uten grenser. Det er en uavhengig, internasjonal journalistorganisasjon som jobber for pressefrihet. Reportere uten grenser rangerer land basert på spørreundersøkelser blant menneskerettighetsaktivister, advokater, forskere og reportere.

– Uten en fri presse blir ingen kamp hørt
Slagordet til Reportere uten grenser

I mange land i verden er pressefriheten i fare eller i en alvorlig situasjon. Når pressefriheten undergraves, er det et tegn på at demokratiet svekkes.

I land med totalitære regimer er sensur eller offentlig forhåndskontroll av ytringer en del av styresettet. Sensur betyr at offentlige myndigheter setter grenser for hva det er lov til å publisere og spre offentlig.

I land som Russland kan det få store konsekvenser hvis regimekritiske saker blir publisert. Journalister blir straffet for å drive med kritisk journalistikk.

Les mer i relatert artikkel fra nrk.no:

Når pressefriheten innskrenkes, får det konsekvenser. Mennesker blir fratatt sin rett til informasjon.

I land der pressens frihet til å informere er kraftig undertrykt, påvirker det borgernes mulighet til å ta gjennomtenkte beslutninger og valg i samfunnet. Det går også utover samfunnsdebatten. Kontrollerte medier kan ikke legge til rette for en saklig og åpen debatt om viktige samfunnsspørsmål. Og uten en fri presse blir urettferdighet, korrupsjon og maktmisbruk vanskeligere å avsløre.

I løpet av 2020 ble rundt 50 journalister og medieansatte drept i forbindelse med arbeidet sitt, ifølge Reportere uten grenser. De fleste drepte jobbet med temaer som korrupsjon, organisert kriminalitet eller miljøproblemer. Mange flere blir arrestert av samme grunn.

Afghanistan er et eksempel på et land som regnes som farlig for pressefolk. Det viser rapporter fra Reportere uten grenser. Her er journalister under stadig press, og kvinnelige journalister er spesielt sårbare.

NRK. (2021). Angrep på journalister. Hentet 9. februar 2021 fra https://www.nrk.no/nyheter/angrep-pa-journalister-1.13829689

Schwebs, T., Ytre-Arne, B., Østbye, H. (2020). Media i samfunnet. Oslo: Det Norske Samlaget.