Hopp til innhold

Fagstoff

Diktatorenes jakt på frie stemmer

Norge er det landet i verden som har størst ytringsfrihet. I andre land kan du bli kastet i fengsel, torturert eller drept om du sier det du mener. Journalist Øystein Windstad mistet nesten livet på jobb i ett av verdens verste diktaturer.

I 2016 reiste ei gruppe med journalister og menneskerettighetsadvokater til Tsjetsjenia. Målet var å beskrive mangelen på ytringsfrihet, demokrati og respekt for menneskerettighetene. I gruppa var den norske undersøkende journalisten Øystein Windstad.

Turen endte med at journalistene selv ble angrepet og bussen deres sprengt og brent av angriperne. I videoen kan du høre Øysteins historie og se bilder og høre lyd fra angrepet.

Lite fjelland med gammelt demokrati

Tsjetsjenia er et lite land som ligger helt øst i Europa, i Kaukasus. Landet har mye til felles med Norge: Mye fjell, lite folk og lange demokratiske tradisjoner.

I Norge begynte vi med demokrati mot slutten av vikingtida. Folk samlet seg til ting, hvor man avgjorde uenighet med valg istedenfor krig.

Tsjetsjenia har flere hundre år med demokratisk tradisjon. Før kunne alle som ville, stille til valg for å bli ordfører i landsbyene – menn, kvinner, unge – og alle hadde stemmerett. I likhet med Norge hadde de ikke adel og overklasse.

Men så skjedde det noe.

Okkupasjon og slutt på frie stemmer

På slutten av 1700–tallet invaderte det russiske imperiet Kaukasus og Tsjetsjenia. Siden da har det vært krig og okkupasjon, og Tsjetsjenia har bare periodevis vært selvstendig.

Etter to kriger på 1990–tallet og starten av 2000–tallet ble Tsjetsjenia igjen okkupert og en del av Russland. Lederen i landet heter Ramzan Kadyrov og er innsatt av Russlands president, Vladimir Putin.

USA har innført sanksjoner mot Ramzan Kadyrov fordi han står bak kidnappinger, tortur og drap. Folk som er kritiske til Kadyrov og hans brudd på menneskerettighetene, har blitt skutt, både i Tsjetsjenia og i flere europeiske land.

Alle overlevde

Journalistene som satt i bussen som ble angrepet, var i Tsjetsjenia for å dokumentere overgrep og tortur som det Putin-støttede regimet står bak. I bussen satt også advokater fra den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Komiteen mot tortur.

Alle de ni om bord overlevde angrepet, men flere ble hardt skadet. Etter angrepet måtte Komiteen mot tortur legge ned kontorene sine i Tsjetsjenia. Det er nå svært sjelden at uavhengige journalister reiser til Tsjetsjenia, fordi det blir regnet som svært farlig.

Det finnes fremdeles russiske og internasjonale journalister som skriver om menneskerettighetsbruddene i landet. En av dem er Jelena Milasjina i den fredsprisvinnende avisa Novaja Gazeta. Hun har blitt drapstruet mange ganger, og sju av kollegene hennes har blitt drept.

Til tross for truslene skriver Jelena Milasjina fortsatt om menneskerettighetsbruddene i Kaukasus og Russland. Milasjina har blant annet fått en pris fra den norske stiftelsen Fritt Ord.

Kilder

Den norske Helsingforskomité. (2017, 13. november). Lar seg ikke true til taushet. https://www.nhc.no/lar-seg-ikke-true-til-taushet/

Fritt Ord. (2016). Free Media Awards 2016: Elena Milashina – Russland. https://frittord.no/nb/priser/free-media-awards/elena-milashina-russland

Ramzan Kadyrov. (2020, 8. oktober). I Store norske leksikon. https://snl.no/.versionview/1262221

Matre, J., Johnsen, A. B., Bach, D. & Strøm, O. K. (2016, 10. mars): Norsk journalist angrepet i Ingusjetia. VG. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/E1zk5/norsk-journalist-angrepet-i-ingusjetia

Walker, S. (2016, 10. mars). Journalists and activists beaten and bus torched on Chechnya tour. The Guardian. https://www.theguardian.com/world/2016/mar/10/journalists-beaten-and-bus-torched-on-chechnya-tour-say-activists

CC BY-SASkrevet av Øystein Windstad.
Sist faglig oppdatert 17.01.2022

Læringsressurser

Ytringsfrihet, pressefrihet og demokrati