Stigmatisering
Stigmatisering betyr å tillegge mennesker som tilhører ei bestemt gruppe i samfunnet, negative egenskaper. Minoritetsgrupper er spesielt utsatt for stigmatisering, fordi de representerer noe som er forskjellig fra majoriteten i samfunnet, enten det er utseende, språk, kultur, funksjonsevne eller legning. De er med andre ord ikke som "oss".
Forskning viser at framstillingen av minoriteter i mediene ofte er problemorientert. Representanter for ulike minoritetsgrupper framstilles som rare, dumme, spesielle, eksotiske eller farlige.
Men mediene kan også havne i den andre grøfta og omtale minoriteter som hjelpeløse ofre som vi bør synes synd på. Begge deler er stigmatiserende.
Er alle samer idioter?
Måten urfolk er representert på i mediene, gjenspeiler fordommer mot urfolk verden over, enten det dreier seg om samer, inuitter, nordamerikanske urfolk (Native Americans), eller aboriginer.
Historisk ble de betegnet som "primitive folkeslag" eller "naturfolk". Slike forestillinger preger til en viss grad fortsatt medienes framstilling av urfolk.
I 2012 tok kommunikasjonsrådgiver og blogger Pål Hivand (Kvernmo, 2012) et oppgjør med Medie-Norge, som han mente framstilte samene som idioter, eller enkle, litt dumme urmenn som ikke forstår seg på noe.
– Det er enkelt å lage en "god sak" på, det skaper gjenkjennelse, det er leservennlig, konfliktorientert og gjør stort sett samen til "idioten" – altså noe de fleste kan kjenne igjen i egne fordommer og det dreier som regel ikke om det som er selve saken – i dette tilfellet "uniformen".
Motpolen er de "superkorrekte" mediene. Noen har spøkefullt sagt at NRK alltid sørger for å ha en same, en homofil og en farget person med i alle musikkonkurranser.
I podkasten nedenfor samtaler programleder Sarah Natasha Melbye med førsteamanuensis Jens Barland og den samiske komikeren Trine Lise Olsen om hvordan samer er representert i norske medier i dag.
Hvordan urfolk framstilles i norske nyhetsmedier
Konflikter preger nyhetsdekningen av samiske saker
Professor Eli Skogerbø ved Universitetet i Oslo står bak forskningsartikkelen Konflikt eller kuriosa (Skogerbø, 2000). Der skriver hun at det i skandinaviske studier er en tendens til at minoriteter blir marginalisert og presentert mindre nyansert enn majoritetsbefolkningen. Hun skriver dessuten at bildet som presenteres, inneholder flere klisjeer og flere stereotypier.
Hun mener likevel det er en forskjell mellom framstillingen av den samiske urbefolkningen og innvandrere fra ikke-europeiske land. Nyhetssaker i norske medier som omhandler den samiske befolkningen, dreier seg ofte om to konfliktlinjer i forholdet mellom den norske majoritetsbefolkningen og den samiske urbefolkningen:
- natur kontra kultur
- modernitet kontra tradisjon
Det er spesielt avisene i Finnmark som dekker slike saker. De får vanligvis liten oppmerksomhet i riksmediene.
Minoritetspersoner kommer sjelden selv til orde
Minoriteter kommer sjelden selv til orde i mediene. Derfor er de ekstra sårbare for hvordan de omtales av andre.
Integrerings- og mangfoldsdepartementet (IMDI) sin undersøkelse Innvandring og integrering i norske medier 2017 viste følgende:
- Personer med innvandrerbakgrunn kom til orde i 2 prosent av alle medieoppslagene (11 988 artikler) i utvalget i 2017. Dette var likt som i 2009, 2011 og 2014. Mens innvandrerandelen i befolkningen steg, var representasjonen i mediene altså konstant.
- I medieoppslag om innvandrerrelaterte temaer (520 artikler) var personer med innvandrerbakgrunn kilde i ett av seks oppslag.
- Når personer med innvandrerbakgrunn ble intervjuet, ble det opplyst om personens etniske bakgrunn i én av fire artikler.
- Hvis vi sammenligner 2017 med 2014, økte andelen oppslag med problemperspektiv, mens andelen med ressursperspektiv gikk ned.
Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at kun fire innvandrere hadde hovedroller i de 183 filmene som ble produsert i Norge i perioden 2013–2018. Seks innvandrere hadde biroller. Norskfødte med innvandrerforeldre var bedre representert.
NRK er blant de mediebedriftene som de siste åra bevisst har valgt å gjøre noe med dette, både ved å velge nyhetsankere og programledere med innvandrerbakgrunn og ved å tilby sentrale roller i TV-serier til ikke-etniske nordmenn.
Stigmatisering av asylsøkere
Asylsøkere er ei gruppe som har vært spesielt utsatt for stigmatisering som følge av steile fronter i norsk innvandrerdebatt. Mange mistenker dem for å være lykkejegere, kriminelle eller snyltere på det norske velferdssamfunnet.
Innslaget fra Dagsrevyen som omtales i undervisningsvideoen nedenfor, baserte seg på Oslo-politiets rapport fra mai 2011: Voldtekt i den globale byen. Rapporten skapte store overskrifter i mange norske aviser, som uten å undersøke nærmere ga asylsøkere ansvaret for overfallsvoldtektene i hovedstaden.
Direktøren for UDI, Ida Børresen, advarte om at slike medieoppslag er med på å stigmatisere alle asylsøkere som potensielle voldtektsmenn.
– At flertallet av gjerningspersonene beskrives som ikke-nordiske, betyr ikke at de er asylsøkere. I det hele tatt er det en tendens til å snakke om asylsøkere og kriminelle i samme åndedrett. Det er veldig bekymringsfullt, sier Børresen til VG.
Overskrifter som selger
En viktig side av medienes samfunnsansvar er å formidle fakta, også når det gjelder forhold som det er ubehagelig å snakke om. Mennesker som tilhører minoritetsgrupper, må tåle kritisk søkelys fra mediene, på samme måte som majoritetsbefolkningen.
Det er imidlertid mange måter å formulere et budskap på. I avisoverskrifter og introduksjoner til nyhetssendinger på radio og TV er mediene opptatt av å fange mottakernes oppmerksomhet. Da er det viktig å spisse formuleringene slik at det oppsiktsvekkende i saken kommer tydelig fram, og det er fristende å spille på fordommer.
De fleste som uttaler seg til media, viser til at saken har flere sider. Men moderate uttalelser er et dårlig blikkfang. Derfor er det lett for journalisten å utelate modererende informasjon, eller skyve den lenger bakover i nyhetsfortellingen.
Viktige begreper
- stigmatisering
- problemorientert
- stereotypi
- klisjé
- asylsøker
Kilder
Skogbø, E. (2000). Konflikt eller kuriosa. ResearchGate.net. Hentet 14. april 2021 fra https://www.researchgate.net/publication/286926545_Konflikt_eller_kuriosa_Om_representasjon_av_den_samiske_minoriteten_i_majoritetsmedier_i_Norge_2000, Utgiver: ResearchGate.net
Kvernmo, L.J. (2012). Media fremstiller samer som idioter. nrk.no. Hentet 14. januar 2021 fra https://www.nrk.no/sapmi/media-fremstiller-samer-som-idioter-1.8311301
IMDI. (2018). Innvandring og integrering i norske medier 2017. Hentet 14. januar 2021 fra https://www.imdi.no/arkiv/arkiverte-publikasjoner/innvandring-og-integrering-i-norske-medier-2017/