Hopp til innhold
Fagartikkel

Prinsipper for fordeling av goder

Fordeling av goder kan vi dele inn i to hovedgrupper: Rettigheter vi har for å skaffe oss andre goder, og goder vi skaffer oss når vi benytter oss av disse rettighetene.

Rettigheter

Rettigheter vi har som gir oss goder, er blant annet stemmeretten og retten til utdanning. Ved å bruke stemmeretten har du mulighet til å påvirke hvem som får makt lokalt eller nasjonalt, og dermed også påvirke hvem som får ansvaret for fordeling av goder.

Ved å bruke retten til utdanning får du større sjanse til å få deg en jobb som kan gi deg inntekt, og dermed skaffe deg flere goder. Når du er i jobb og har en inntekt, kan du tjene opp goder som pensjon og mulighet for sykepenger.

Prinsipper for fordeling

Fordelingen av godene i samfunnet kan gjennomføres etter to ulike prinsipper, som også representerer ytterpunkter:

  • etter behov
  • etter innsats

I det første tilfellet vil samfunnet gjennom sin fordeling av goder sørge for at de som har spesielle behov, får dekket dem, også om de ikke har midler til det selv. I det andre tilfellet må hver enkelt stole på seg selv. De som har behov, må selv gjøre en innsats og skaffe seg de ressursene de trenger, om de skal få del i godene.

Arbeidsmarkedet og boligmarkedet er eksempler på markeder der goder blir fordelt, og som dermed påvirker levekårene i befolkningen. Arbeidsmarkedet er i dag kanskje det viktigste, fordi det har blitt den faktiske “inngangsbilletten” til både bolig- og kredittmarkedet.

Myndighetene spiller en vesentlig rolle i fordelingen av godene i det norske samfunnet. Gjennom offentlige organer skjer det en omfordeling (redistribusjon) av goder. Dette skjer

  • gjennom en offentlig politikk som tar sikte på å styre og påvirke arbeidsmarkedet, boligmarkedet, kredittmarkedet eller utdanningsmarkedet
  • gjennom utbygging av offentlige velferdstjenester
  • gjennom økonomisk støtte til husholdninger og enkeltpersoner