Vår genetiske kode

Bli med på en reise inn i en fascinerende verden som for få år siden var nesten ukjent for oss. Du skal få se hvordan koden er bygd opp og lære hvordan informasjonen i et gen brukes til å sette sammen aminosyrer til proteiner. Alt dette danner grunnlaget for å lære om de mulighetene som genteknologien gir, som genmodifisering, kloning og gentesting.

Det er ingen andre som har de samme genene som deg, med mindre du er en enegget tvilling. Du er en unik nykombinasjon av genene fra dine forfedre og formødre.

Alle gener nedarves uforandret, men den store mengden gener som finnes i flere utgaver, allel, gjør at hvert individ får sin unike kombinasjon av arveanlegg.

Til tross for at vi ser store ytre forskjeller, er nesten alt DNA likt hos alle mennesker. De små forskjellene i DNA er likevel nok til sikker identifisering av en person. DNA-profil eller DNA-fingeravtrykk brukes blant annet i farskapssaker eller kriminalsaker.

Oppskriften på hele organismen er lagret som DNA-koder i hver eneste cellekjerne.
Når det er behov for å lage et protein, må genet som koder for dette proteinet, kopieres. Deretter sendes kopien av oppskriften ut i cytoplasmaet til ribosomene, hvor proteinene kan lages.

Originalen (DNA-et) forblir beskyttet og uforandret inne i kjernen, mens genene kopieres som mRNA utallige ganger. DNA-et er både for stort og for sårbart til å transporteres inn og ut av kjernemembranen.

Når et gen skal transkriberes, vil DNA-et åpne seg slik at enzymet RNA-polymerase kan gli langs den ene strengen i DNA og koble sammen nukleotider som skal danne det ferdige mRNA-et. På bildet over kan du se at U binder seg til A, og C binder seg til G. Når RNA-polymerase kommer til enden av genet (oppskriften) som skal kopieres, vil mRNA løsne.

mRNA er en kopi av genet som lett kan passere porene i kjernemembranen på vei ut til ribosomene i cytoplasma. Her bygges proteinene etter hvert som oppskriften tolkes.

Den genetiske koden er universell på den måten at alle organismer bruker det samme språket for å lagre informasjon i genene.
Bokstavene (A C G T/U) danner ordene (triplettene) i dette språket. Og disse triplettene danner koder som betyr det samme uansett organisme. UCU er for eksempel koden for aminosyren serin i alle organismer.

Kopien av genet (DNA i kjernen) er en enkel tråd som kalles messenger-RNA. mRNA kalles på norsk budbringer-RNA. mRNA er nesten lik den ene siden i DNA-molekylet (halv stige). Denne omskrivingen fra DNA til mRNA kalles transkripsjon.

mRNA er en bærer av informasjon fra DNA (kopi av DNA) som danner grunnlag for videre proteinsyntese.

RNA skiller seg fra DNA ved at det er enkelttrådet, inneholder sukkeret ribose i stedet for sukkeret deoksyribose og basen urasil (U) i stedet for tymin (T).