Disse oppgavene er tenkt til muntlig trening og repetisjon. Forslag til fasit finner du nederst på siden.
Oppgaver
- Hva har størst betydning for utviklingen av egenskapene våre – arv eller miljø?
- Hvor stor del av arvematerialet vårt er gener, altså oppskrift på proteiner?
- Hva er epigenetikk?
- Hva er forskjellen på mitose og meiose?
- Hvor foregår mitose og meiose?
- Hva er overkrysning?
- Når det dannes kjønnsceller i kroppen din, vil de da inneholde like mye arv fra din mor som fra din far?
- Når det dannes kjønnsceller i kroppen din, vil de da inneholde like mye arv fra hver av dine besteforeldre?
- Er mutasjoner alltid skadelige og merkbare hos individet?
- Hva er et allel?
- Hva blir konsekvensen av at det finnes mange alternative alleler til et gen?
- Hva er dominant arvegang?
- Hva betyr genotype?
- Hva betyr fenotype?
- Kan to individer med forskjellige genotyper for en egenskap ha like fenotyper for denne egenskapen?
- Gi et eksempel på intermediær arvegang.
- Beskriv arvegangen vi kaller kodominans.
- Hva er forskjellen på recessiv arvegang og kjønnsbundet recessiv arvegang?
Forslag til fasit
- Egenskapene våre er produkter av både arv og miljø. Egenskapene våre er i større eller mindre grad arvelige, men de er modifisert av miljøet. Hvor stor betydning miljøet har, varierer litt fra egenskap til egenskap.
- Under 2 prosent av DNA-et vårt er gener som koder for proteiner.
- Epigenetikk er vitenskapen om arvelige, reversible endringer i måten genene blir brukt på, uten at DNA-et endrer seg.
- Mitosen (vanlig celledeling) ender opp med to kopier av morcellen, mens meiosen (kjønnscelledeling) ender opp med fire kjønnsceller med halvt kromosomtall.
- Mitose foregår i alle kroppsceller med få unntak. Meiose foregår i kjønnskjertlene (testikler og eggstokker).
- Overkrysning gir rekombinasjon av gener. Kromosomene i et par kan bytte noen gener mens de er oppstilt parvis. Når de ligger tett inntil hverandre, kan DNA-fragmenter bytte plass. Denne byttingen sikrer at ingen kjønnsceller blir identiske. Slik blir genene stadig kombinert på nye måter, noe som sørger for større genetisk variasjon blant avkommene.
- Ja.
- Nei.
- Nei, de fleste mutasjoner blir reparert av kroppens egne reparasjonssystemer, og svært mange mutasjoner har ingen betydning for individet.
- Alleler er varianter av samme gen (arveanlegg) med en bestemt plass (locus) på kromosomet. Når det gjelder øyefarge, har vi alleler for blå og brun.
- Flere alleler gir større variasjoner i fenotypen (egenskapen som vises).
- Hvis du har arvet et dominant allel (gen) fra en av foreldrene, så får du egenskapen. Det dominante allelet vil overstyre virkningen fra det andre, recessive allelet i genparet.
- Genotype er et individs genutgaver, eller et individs gensammensetning. Man kan også snakke om genotypen for en bestemt egenskap, for eksempel bb for blå øyne.
- Fenotype er de trekk og egenskaper som en organisme har.
- Ja, to individer med forskjellige genotyper for en egenskap kan ha like fenotyper for den samme egenskapen.
For eksempel gir både Bb og BB brune øyne. - Et eksempel på intermediær arvegang er krysning mellom en rød og en hvit blomst (prydløvemunn) som gir rosa avkom. Avkommet får egenskaper som er en mellomting mellom foreldrenes egenskaper.
- Når heterozygote viser begge fenotyper, kalles det kodominans. Dette gjelder for eksempel genotypen blodtype AB, der allelene A og B er like dominante og uttrykkes like sterkt.
- Recessiv arvegang er når egenskapen kommer til syne kun når genet finnes i dobbel dose (på begge kromosomer). Kjønnsbundet recessiv arvegang er når de recessive allelene sitter på X-kromosomet. Siden gutter bare har ett X-kromosom, vil de få denne recessive egenskapen.
CC BY-SASkrevet av Kristin Bøhle.
Sist faglig oppdatert 16.08.2020