Hva bestemmer hvordan vi blir?
Vi har utallige egenskaper, både synlige og usynlige, som er med på å bestemme hvordan vi er. Disse er produkter av både arv og miljø. Egenskapene våre er i større eller mindre grad arvelige, men de er modifisert av miljøet.
Fakta om DNA-et vårt
- Under 2 prosent av DNA-et vårt er gener som koder for proteiner.
- Resten av DNA-et vet vi lite om, men vel 98 prosent av det humane genomet er ikke-kodende DNA (også kalt søppel-DNA). Funksjoner vi kjenner til i disse delene, er bl.a.:
- sekvenser, som kontrollerer transkripsjon av gener
- introner, som er ikke-kodende seksjoner av et gen, og som fjernes før det ferdige mRNA-et er klart
- transposoner, som er en type bevegelige elementer
- telomerer, som er repeterende koder i enden av kromosomer, som beskytter DNA-tråden mot slitasje, og som blir kortere jo eldre vi blir
- 98 prosent av DNA-et vårt er likt sjimpansenes DNA, men mennesket har langt flere kopier av en del gener, blant annet de genene som styrer hjernefunksjoner.
Arv eller miljø?
Noen få av trekkene våre, som øyenfarge, er tilsynelatende bestemt kun av gener, men det er ikke helt riktig, selv om arveligheten rett nok er stor. Øyenfargen er bestemt av flere genpar, og miljøfaktorer påvirker hvilke gener som er aktive. For eksempel kan en få blå-grønne øyne selv om en har arv for brune øyne. Det kan komme av at pigmentutviklingen ikke har kommet i gang, noe som kan skyldes miljøfaktorer.
Det finnes også noen sykdomsgener som gjør at alle som bærer genet, blir syke, men miljøet kan påvirke når sykdommen bryter ut, og hvor alvorlig sykdomsforløpet blir.
I mange tilfeller spiller miljøet en stor rolle. Det vil si at arvbarheten er liten. For eksempel er den dialekten eller det språket du snakker, påvirket av personene rundt deg i det miljøet du vokser opp i, mens stemmen din er formet av både arv og miljø.
De to musene på bildet er kloner – altså genetisk identiske – men de er svært ulike i størrelse og farge. Både atferd, kosthold og andre miljøfaktorer har modifisert genuttrykket slik at det er forskjellig hvilke gener som er aktive. De har altså svært ulik fenotype selv om de har identisk genotype.
Vi er et produkt av arv og miljø. Alle våre ferdigheter og egenskaper utgjør til sammen fenotypen vår – med andre ord "hvordan vi er".
Livsstil og helse
Forskning på forekomster av hjerte- og karsykdommer, diabetes og flere andre sykdommer hos folkegrupper som bytter miljø og livsstil, har gitt ny kunnskap om betydningen av arv og miljø.
Noen folkegrupper får diabetes ti år tidligere og ti ganger så ofte
Undersøkelser har vist at forekomsten av diabetes type 2 hos etniske nordmenn er 6,4 prosent blant menn og 2,7 prosent blant kvinner. Blant ikke-vestlige innvandrere er forekomsten høyere, og høyest er den hos den norsk-pakistanske befolkningen, med 20,0 prosent hos menn og 26,4 prosent hos kvinner. Befolkningen fra Asia som har innvandret til Norge, har høy forekomst av både diabetes og tidlig hjerte- og karsykdom, og de får diabetes opptil ti år tidligere enn etniske nordmenn. (Backer-Owe, 2020).
Flere faktorer
Type 2-diabetes er en sykdom hvor livsstilen er avgjørende. Vi ser for eksempel at forekomsten av diabetes øker når mennesker fra Sør-Asia flytter fra landsbygda til større byer i hjemlandet eller til Vesten. Det kan tyde på at livsstil er en viktig faktor. Mindre fysisk aktivitet og omlegging til et kosthold med mer fett og sukker gjør at de legger på seg og får høyere risiko for å utvikle diabetes.
Gener, og spesielt miljøets påvirkning på genene, er viktig i denne sammenhengen. Er man underernært på fosterstadiet og senere får høy tilgang på næring, kan man også få høyere risiko for å utvikle diabetes. Endringene skjer først og fremst i hvilke gener som blir skrudd av eller på tidlig i livet.
Dine valg – livsstil påvirker genene
Du velger ikke genene dine selv, men du kan styre miljøet ditt i nokså stor grad. Om og om igjen står vi mennesker overfor valg som påvirker livsstilen vår og miljøet vårt. Hvis en sofasliter begynner å trene, vil utvalget av gener som er aktive, bli endret. Det kan gi positive utslag på mer enn utholdenhet og styrke. Slik kan miljøfaktorer påvirke hvordan genene blir brukt.
Filmomtale
Vi følger livsløpet til to gutter fra de er to til de er 86 år. Den ene velger sunne alternativer, sunn mat og er fysisk aktiv. Den andre spiser usunn mat, er lite fysisk aktiv og røyker. Til slutt kommer det fram at den første har en aktiv alderdom mens den andre er pleietrengende.
Kilde
Backer-Owe, B. (2020). Diabetes blant innvandrere. Hentet fra https://www.altomdinhelse.no/diabetes/diabetes-blant-innvandrere/.
Relatert innhold
Nettside hos videnskab.dk