Etiske normer - Kultur og samhandling (SR-SSR vg1) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Etiske normer

Etikk dreier seg om å tenke over hva som er rett og galt, og hvordan vi kan begrunne de valgene vi gjør. Yrkesetikk er etikk i arbeidslivet, altså regler for hvordan man skal oppføre seg på jobben.

Vi er alle vant til å forholde oss til en rekke skrevne og uskrevne regler om hvordan vi bør oppføre oss mot hverandre. De skrevne reglene finner vi for eksempel i lovverket vårt. De uskrevne reglene finner vi ofte i form av samfunnsskapte forventninger til oppførsel – for eksempel at vi skal være høflige mot andre mennesker.

Uttrykket som ofte brukes, er god folkeskikk. God folkeskikk kan vi forklare som evnen til å oppføre seg riktig ut fra de skrevne og uskrevne reglene.

Etikk

Med etikk mener vi læren om hva som er rett og galt. Etikk kan også ses på som et sett med verdier og standarder for hvordan vi bør oppføre oss.

Etiske regler kan variere fra person til person og mellom grupper av mennesker. Det vil si at en handling som én person synes er etisk akseptabel, kan en annen person synes er uakseptabel.

Det er ofte de verdiene vi har med oss fra barndommen, eller som vi lærer gjennom livet, via vennskap og på arbeidsplassen, som gir grunnlaget for vurderingen av om noe er etisk eller uetisk.

Yrkesetikk

Når du begynner å arbeide i en bransje – for eksempel i sikkerhetsbransjen – vil du fort oppdage at det er forventet at du følger en del yrkesetiske regler. Med begrepet yrkesetikk mener vi de reglene som gjelder for hvordan du bør utføre arbeidet ditt. Disse reglene kan være både uskrevne og skrevne.

Mange sikkerhetsbedrifter har skrevet ned både de viktigste verdiene (for eksempel ærlighet og høflighet) de vil at de ansatte skal ha, og hvilke regler som skal følges i gitte situasjoner (for eksempel når det oppstår en spesiell situasjon).

Disse retningslinjene – ofte omtalt som etiske retningslinjer – beskriver hva som er tillatt i en bedrift, og hva som ikke er tillatt. Der de ikke gir konkrete svar, er de ment å støtte de ansatte i deres egne vurderinger.

Etikk og sikkerhetsarbeid

Til deg som skal jobbe med sikkerhetsarbeid, blir det stilt strenge krav til at du følger alle skrevne og uskrevne regler fordi kundene dine må kunne ha full tillit til deg.

Dersom det blir oppdaget svinn eller tvilsom oppførsel, for eksempel blant vektere som er leid inn for å håndtere sikkerheten på en arbeidsplass, vil det kunne få store konsekvenser for sikkerhetsfirmaet. Firmaet vil i verste fall kunne miste oppdraget.

For den enkelte ansatte får det også konsekvenser dersom han har brutt bedriftens etiske retningslinjer. I beste fall får han en advarsel, i verste fall kan han bli sagt opp.

Som yrkesutøver i sikkerhetsbransjen bør du sette din ære i å være bevisst på både etiske og juridiske regler. Det er viktig med høy grad av yrkesetikk og yrkesstolthet. Enhver sikkerhetsmedarbeider må forstå at det stilles høyere krav til en ansatt i uniform enn til ansatte uten. Dette gjelder både på jobb og i fritida.

Eksempel

I et stort norsk sikkerhetsselskap er det innført nulltoleranse for å ta ting med seg hjem, motta gaver og lignende. Tanken er at den som begynner å stjele – det vil si med overlegg tar ting fra kollegaer, kunder eller arbeidsgivere – vanskelig greier å stoppe. Når det tilsynelatende går an å skaffe seg ting og verdier på denne måten, er det ofte lett å fortsette. Det begynner gjerne med en kulepenn, men neste gang er det dyrere gjenstander.

Lovverket som gjelder tyveri, er straffeloven. Dersom tyveriet fra en bedrift er utført av en sikkerhetsmedarbeider, kan konsekvensene for bedriften, kundeforholdet og omdømmet bli langt alvorligere enn vanlige «småtyveri» utført av ansatte.

Nulltoleransen gjelder også tidstyveri. Tidstyveri vil si at en ansatt bruker arbeidstida til andre ting (ofte private) enn det som er beskrevet i arbeidsinstruksen. Det kan for eksempel være lange private telefonsamtaler, chatting med venner på sosiale medier, eller handleturer.

Skrevet av Vegard Floor Søvik og Monica Gjertsen Steinbakken. Rettighetshavere: NKI Forlaget og Amendor AS
Sist faglig oppdatert 14.05.2018