Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

The Evolution Lab

Overalt på planeten vår – på land, under jorda, i lufta og i vannet – finner du liv som har blitt formet av evolusjon. I "The Evolution Lab" fra NOVA kan du utforske bevisene på evolusjon og se sammenhenger i utviklingen av det biologiske mangfoldet.
Framstilling med forgreininger som viser fellestrekk og slektskap mellom arter. Illustrasjon.

Fylogenetiske trær

Selv et helt grunnleggende evolusjonstre, eller , viser den evolusjonære utviklingen mellom ulike livsformer.

I simuleringene nedenfor skal du identifisere fellestrekk og ulikheter hos arter, slik at du kan organisere artene i evolusjonstrær (fylogenetiske trær). Målet er at du skal forstå hvordan evolusjonen har formet mangfoldet av liv på jorda.

Mens du jobber med evolusjonstrærne, kan du klikke på artene for å se få bilder av og nyttig informasjon om dem.

Oppdrag 1: nålevende arter

Se introduksjonsfilmen Training Trees hos NOVA LABS, som viser hvordan du kan bruke simuleringene til å lære noe om evolusjon og fellestrekk hos ulike arter. Du kan sette på norske undertekster ved å velge "Innstillinger" og deretter "Teksting", "Oversett automatisk" og "Norsk".

Via lenka nedenfor finner du tre simuleringer eller puslespill hvor du skal sortere arter etter slektskapsforhold. Du skal plassere egenskaper og karaktertrekk inn i treet slik at det stemmer med artene på den aktuelle greina på treet. Når alle prikkene øverst er fylt med farge, er treet godkjent, og du kan gå videre til neste aktivitet.

Tre interaktiviteter fra The Evolution Lab: Bygg evolusjonstrær med nålevende arter ved hjelp av kjente egenskaper.

Aktivitet 1: Er sopp mest i slekt med planter eller dyr?

  1. Flytt palmetreet og gekkoen sammen, slik at de danner et tre.
  2. Plasser egenskapen "celler med kjerne" der den hører hjemme i treet.
  3. Bruk forstørrelsesglasset for å sjekke egenskapene til artene.
  4. Plasser de siste kjennetegnene og den siste arten riktig.
Forklaringer til aktivitet 1: slektskap mellom sopp, planter og dyr

Arter

  • gecko – krypdyr som firfisler og øgler

  • palm tree – palmetre

  • fly agaric – rød fluesopp

  • species – arter

Karaktertrekkene du skal bruke for å finne slektskap

  • cells with nuclei – celler med kjerne

  • heterotrophic – heterotrof (organisme som dekker karbonbehovet sitt ved å bryte ned organisk materiale fra andre organismer)

  • photosynthetic autotroph – fotosyntetiserende autotrof (organisme som driver fotosyntese og bygger organiske stoffer av enkle uorganiske stoffer)

Aktivitet 2: Hvordan er slektskapet mellom hund, slange, insekt og fisk?

Humle, hund, slange og ørret i kollasj. Foto.

Både synlige og skjulte trekk kan gi verdifulle ledetråder om felles opphav for ulike organismer. Finn fellestrekk, og bygg et evolusjonstre med hund, slange, insekt og fisk.

Organismer med synlige fellestrekk som vinger eller kroppsform kan gjennom evolusjonen ha utviklet store fysiologiske forskjeller som du ikke kan se. Hvilke dyr i dette puslespillet har flest fellestrekk?

Forklaringer til aktivitet 2: slektskap mellom hund, slange, insekt og fisk

Karaktertrekkene du skal bruke for å finne slektskap

  • amniote – fosterhinne hos pattedyr, fugler og reptiler

  • vertebrate – virveldyr

  • bilateral symmetry – lik på begge sider

Aktivitet 3: Bygg et evolusjonstre med frukt og grønnsaker

Hvordan er slektskapet mellom løk, banan, reddik, sitron og tang?
Er en banan nærmere i slekt med sitron enn med løk?

Forklaringer til aktivitet 3: slektskap mellom frukt og grønnsaker

Arter

  • banana – banan

  • lemon – sitron

  • onion – løk

  • radish – reddik

  • seaweed – tang/tare

Karaktertrekkene du skal bruke for å finne slektskap

  • petals in multiples of 3 – kronblad i multipler av 3 (et antall som går opp i 3)

  • petals in multiples of 4 or 5 – kronblader i multipler av 4 eller 5

  • photosynthetic autotroph – fotosyntetiserende autotrof (organisme som driver fotosyntese og bygger organiske stoffer av enkle uorganiske stoffer)

  • produces flowers – danner blomster

  • releases spores into water – slipper ut sporer i vannet

Oppdrag 2: fossiler

Bruk fossiler, ledetråder begravd i bergarter, for å få innsikt i livshistorien til planeten vår. Se introduksjonsvideoen Fossils: Rocking the Earth hos NOVA LABS før du gjør oppgavene i simuleringene som du finner lenke til under filmen.

I de neste tre oppgavene skal du bygge evolusjonstrær med både nålevende og utdødde arter. Husk at du kan ha stor nytte av forstørrelsesglasset – trykk på de enkelte artene for å finne ut hvilke egenskaper de har.

Tre interaktiviteter fra The Evolution Lab: Bygg evolusjonstrær med både utdødde og nålevende arter

Aktivitet 1: Let etter slektskap mellom dinosaurer og nålevende arter

Fullfør puslespillet og let etter slektskap mellom ulike dinosaurer, urfugl, struts og hønsefugl.

Forklaringer til aktivitet 1: slektskap mellom dinosaurer og nålevende arter

Arter

  • Albertosaurus – dinosaur i tyrannosaur-familien
  • Archaeopteryx – urfugl
  • chicken – kylling/høne

  • ostrich – struts

  • T. rexTyrannosaurus rex

Karaktertrekkene du skal bruke for å finne slektskap

  • 2-fingered hand – hånd med to fingre

  • shafted feathers – fjær med skaft

  • toothless beak – tannløst nebb

  • wishbone – ønskebein (gaffelbein)

Modell av Acanthostega i vann. Illustrasjon.

Aktivitet 2: fra vann til land – et lite steg?

For omtrent 380 millioner år siden kom de første levende organismene opp fra vannet og etablerte seg på land. Hvilke egenskaper bidro til å gjøre dette viktige skiftet mulig?

Forklaringer til aktivitet 2: slektskap mellom landlevende og vannlevende dyr

Arter

  • Acanthostega – utdødd slekt av firbeinte virveldyr, blant de første virveldyrene som har gjenkjennelige lemmer
  • Tulerpeton – utdødd slekt og et av de tidligste firbeinte virveldyrene fra devon-tida
  • Tiktaalik – utdødd beinfisk fra sein devon-tid. Har mange likhetstrekk med landlevende firbeinte virveldyr. Den er en av flere gamle beinfisker som i sin tid utviklet tilpasninger til de oksygenfattige, grunne habitatene, noe som trolig førte til utviklingen av amfibier.
  • Eusthenopteron – kjøttfinnefisk som levde for 385 millioner år siden. Den er stamfaren til alle tetrapoder, inkludert mennesker.

Karaktertrekkene du skal bruke for å finne slektskap

  • digits – flere "fingre" på armer og bein

  • webbed digits – svømmeføtter (hud mellom tær eller fingre)

  • eyes on top of a flat head – øyne oppå et flatt hode

  • strong armlike bones – sterke armliknende bein

Aktivitet 3: Hva er opphavet til hvalene?

I dette puslespillet finner du mange karaktertrekk som du kanskje ikke trenger når du skal bygge evolusjonstreet.

Forklaringer til aktivitet 3: hvalers opphav og slektskap mellom hvaler

Arter

  • Ambolocetus – en "vandrende hval" som både kunne gå og svømme. Den levde for 50–49 millioner år siden.
  • blue whale – blåhval

  • Dorudon – en slekt av utdødde hvaler som levde i varme hav for 40,4–33,9 millioner år siden. De var omtrent 5 meter lange og spiste små fisk og bløtdyr. Dette er en overgangsfossil som viser hvordan hvalen utviklet seg fra et landlevende pattedyr.
  • hippo – flodhest

  • killer whale – spekkhogger

  • Pakicetus – en slekt av landlevende, kjøttetende pattedyr som var på størrelse med ulver og levde i Pakistan i eocen-tida. De døde ut for rundt 55–34 millioner år siden.

Karaktertrekkene du skal bruke for å finne slektskap

  • carnivorous diet – kjøtteter

  • gills – gjeller

  • living in seawater – lever i saltvann

  • loss of external hind legs – tap av ytterste bakbein

  • tail flukes – slag med halen

  • underwater nursing – avkommet oppfostres/ammes under vann

Kilde

PBS. (u.å.). The Evolution Lab. Hentet 16. februar 2022 fra https://www.pbs.org/wgbh/nova/labs/lab/evolution/research#/chooser

CC BY-SASkrevet av Kristin Bøhle.
Sist faglig oppdatert 23.11.2020

Læringsressurser

Spill