Virus
Virus ligner ikke på noen organismer vi regner som levende: De tar ikke inn næring, har ingen metabolisme (stoffskifte), vokser ikke og kan ikke bevege seg eller formere seg uten hjelp fra levende celler. De kan derimot reagere på omgivelsene.
Når et virus registrerer kontakt med en celle, kan det invadere denne vertscellen og deretter lure og utnytte den. Virus kan også evolvere (utvikle seg) ved å ta opp nytt arvestoff fra vertscellene, og de er utrolig flinke til å spre genene sine.
Alle virus er avhengige av en vertscelle for å kunne formere seg. Viruset tar kontroll over cellen og bruker materialet i cellen til å lage kopier av seg selv. Noen ganger starter produksjonen øyeblikkelig. Andre ganger kan virusets arvestoff «gjemme seg» i vertscellen og reaktiveres senere.
Virus er arvestoff omsluttet av en proteinkappe (kapsid) som danner en symmetrisk struktur.
Mange virus har også en beskyttende membran utenpå proteinkappen. Som hos dyreceller består membranen av et dobbelt lag lipidmolekyler (fettstoffer) med innfelte glykoproteiner. Når viruset formerer seg, forlater kopier av viruset vertscellen. Kopiene er omsluttet av cellemembranen til vertscellen.
Virus kan komme inn i kroppen på mange måter. Vi kan puste inn virus i form av luft- eller dråpesmitte, eller vi kan svelge dem gjennom infisert mat eller drikke. Virus kan også komme inn i kroppen via insektstikk, dyrebitt eller infiserte nåler. I tillegg kan virus overføres direkte til slimhinnen i munnhulen eller kjønnsorganene under seksuell aktivitet, eller til bindehinnen i øyet ved dråpe- eller kontaktsmitte.
Bekjempelse av virus
Det finnes ennå ingen legemidler som dreper virus. God hygiene med håndvask og desinfeksjon er et godt første tiltak for å forebygge virusinfeksjoner. Det finnes dessuten effektive vaksiner mot en del virusinfeksjoner. Disse inneholder litt av det aktuelle viruset og gjør at immunforsvaret begynner å lage antistoffer for å bekjempe viruset.
Virus blir oftest forbundet med sykdom, men virus har mange andre roller som er mindre kjent. I tarmene våre har vi virus som hjelper oss med å holde oss friske. Bakteriofager kan bli den nye medisinen som hjelper oss i kampen mot de multiresistente bakteriene. Ellers er virus svært nyttige verktøy som brukes i medisin og genteknologi.
På sykehus finner man ofte resistente bakterier av Pseudomonas-slekta. Disse klarer å pumpe ut antibiotika som havner innenfor cellemembranen, men bakteriofager lager hull i bakteriens cellemembran. Dermed ødelegger de mekanismen som pumper ut antibiotika, og medisinen får full effekt.
Ved å bruke bakteriofager målrettet mot én type bakterier kan man bevare nyttige bakterier som ellers ville blitt drept av antibiotika. Det er mye sunnere for tarmfloraen og dermed for kroppen.
Klein, Jörn. (2020, 21. januar). Virus. Hentet 18. mai 2020 fra https://sml.snl.no/virus