Oppbygning
Arvematerialet til bakterier består av ett eneste kromosom. Dette ligger ubeskyttet i cytoplasma – og ikke i en cellekjerne, slik det gjør hos plante- og dyreceller. I tillegg har mange bakterier små, sirkulære DNA-sekvenser som kalles plasmider. Dette arvestoffet er ikke nødvendig for bakterien «i det daglige», men informasjonen her kan brukes til å lage enzymer som bakterien trenger under vanskelige miljøforhold.
Bakterier har en cellemembran som slipper næringsstoffer inn og frakter avfallsstoffer ut. Utenpå cellemembranen er det en cellevegg, og den kan være dekket av et slimlag. Flageller og cilier er organer som brukes til bevegelse.
Formering
Bakterier formerer seg ved todeling. Dette gjør at bakteriene er kloner av hverandre, og dermed genetisk like individer. Siden arvestoffet kan endre seg (mutere), er det likevel variasjon mellom bakterier som stammer fra samme celle.
Bakterier kan også overføre arvemateriale seg imellom gjennom ulike prosesser. Siden hver bakterie deler seg i to ved formering, kan et lite antall bakterier raskt øke til mange millioner.
Skadelige bakterier
Et fåtall bakterier er skadelige for oss. Disse bakteriene kaller vi patogene bakterier. Bakteriene kan produsere giftstoffer som skader eller hemmer celler i kroppen vår. Skadelige bakterier kan bekjempes med antibiotika, for eksempel penicillin.
Nyttige bakterier
Mange bakterier er nyttige for oss mennesker. Ja, noen er faktisk helt nødvendige.
I tarmen vår bidrar bakterier til å produsere K-vitamin. Andre bakterier bidrar til å beskytte kroppen mot skadelige organismer.
Bakterier brukes både til å framstille matvarer og til å bedre matvarenes holdbarhet.
Ved å endre på arvestoffet i bakteriene kan vi bruke dem til å produsere medisiner, for eksempel insulin.
Antibiotika
Siden bakterier er levende, kan vi bruke antibiotika for å bekjempe dem (fra gresk har vi anti, som betyr mot, og bios, som betyr liv). Noen ganger blir bakterier motstandsdyktige mot visse typer antibiotika. Vi sier at de er resistente. Antibiotikaresistens er problematisk fordi den antibiotikaen vi har, etter hvert vil få mindre effekt. Det vil ta lengre tid å behandle sykdommer, og sykdommer som vi tidligere har regnet som ufarlige, kan bli livstruende.
En annen ulempe med antibiotika er at disse medisinene også tar knekken på de nyttige bakteriene. Dette gjør at kroppen blir mer sårbar for andre typer infeksjoner.