Hygiene på arbeidsplassen

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Dag Jenssen

Du kommer i kontakt med materialer som inneholder smittestoffer, og på mange arbeidsplasser i helse- og sosialsektoren skal vi også håndtere mat som andre skal spise.

Du vil se at du trenger bred kunnskap om og forståelse for hygiene på flere områder, men du vil også se at grunnprinsippene for hygiene er de samme.

På arbeidsplassen din finnes det regler og rutiner for hvordan man ivaretar god hygiene. Disse er gjerne beskrevet i form av prosedyrer som alle arbeidstakerne må forholde seg til.

Eksempler på områder det finnes regler eller rutiner for, kan være:

Hensikten med arbeidstøy eller uniform er å beskytte både oss selv og andre fra smitte. For mange yrkesgrupper i helse- og sosialsektoren erstatter arbeidstøyet privattøy. Ved å skifte til rent arbeidsantrekk daglig utsetter vi brukeren for minst mulig risiko for smitte fra utemiljøet og fra tidligere arbeidsoppdrag.

Det er ulike regler for hvilket arbeidstøy man skal bruke, avhengig av hvilken arbeidsplass du er på, og hvilke funksjoner du skal ivareta. Det er viktig å følge de reglene som gjelder, ettersom de har en klar hensikt og funksjon. Dette gjelder også dersom det er naturlig for deg å benytte hodeplagg knyttet til din religion.

Sko hører også med til arbeidsantrekket, og skotøy kan ha betydning for spredning av smitte. På enkelte arbeidsplasser er det krav om at det benyttes særskilt fottøy. Arbeidsantrekket er også med på å signalisere til andre hvilken rolle eller posisjon vi har.

Du må ha kunnskap om hvordan arbeidsplassen håndterer avfall. Et eget lovverk pålegger bedrifter å utarbeide regler for avfallshåndtering (internkontrollforskriften). Som fagarbeider må du følge disse reglene.

Det meste av avfallet som blir produsert på arbeidsplassen, er vanlig husholdningsavfall. På mange arbeidsplasser i helsevesenet vil det også bli produsert risikoavfall. Dette er avfall som i større grad enn husholdningsavfall utgjør fare for smitte eller forurensning av omgivelsene. Risikoavfall kan være

• stikkende eller skjærende avfall
• blodtilsølt materiale
• utstyr, materiale eller tekstiler brukt på pasienter med infeksjoner
• legemiddelrester

Fargen gul benyttes for å varsle om at her er smittefare, og man kaster derfor risikoavfall i bokser eller sekker som er gule. I noen virksomheter har man også ulike typer spesialavfall. I dag blir det meste av avfallet i Norge kildesortert, men det kan variere fra sted til sted hvor detaljert man sorterer. Det er kommunen som legger til rette for hvordan de ulike typene avfall blir behandlet videre. Avfall som ikke blir håndtert på riktig måte, kan medføre smitte, både direkte til mennesker og dyr, og indirekte gjennom vann- og avløpssystemet.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Hoan Kristian Van Vo

Det kan variere hvem som har ansvaret for renholdet på de ulike arbeidsplassene. Enten du jobber i proteseverkstedet, i ambulansen eller i barnehagen er det nødvendig med godt renhold for at brukerne og de ansatte skal ha god helse. Godt renhold og gode prosedyrer for dette er nødvendig for å ha en god hygienisk standard. Noen steder er det egne ansatte som har ansvar for renholdet, andre steder er renhold en av arbeidsoppgavene helse- eller sosialpersonellet utfører.

Støv og smuss kan medføre spredning av mikroorganismer. Et fuktig og varmt klima kan også medføre at sopp og andre mikroorganismer får gode vektsvilkår. Det er derfor viktig at alle kjenner til hvordan godt og effektivt renhold skal foregå. Riktig og systematisk rengjøring er viktig for både trivsel og helse på alle arbeidsplasser.

Til daglig renhold av gulv og andre flater som ikke er i kontakt med organisk materiale, er det tilstrekkelig å bruke såpe og vann eller mikrofiberklut. Utstyr som er forurenset av organisk materiale som spytt, blod, urin, avføring eller puss, desinfiseres eller steriliseres. For at desinfeksjonen eller steriliseringen skal ha effekt, må man først rengjøre utstyret på vanlig vis for å fjerne synlig smuss.

Desinfeksjon dreper eller uskadeliggjør uønskede og særlig sykdomsfremkallende mikroorganismer. Vi bruker metoden for å bryte smitteveier. Desinfeksjon dreper ikke sporer av mikroorganismer, og for å uskadeliggjøre sporer må vi derfor bruke sterilisering.

• Varmedesinfeksjon er den beste og sikreste metoden. Utstyret vi desinfiserer, må tåle minimum 85 grader.
• Kjemisk desinfeksjon blir brukt når man ikke kan bruke varme. Det finnes mange ulike typer desinfeksjonsmidler, og midlene som blir benyttet, må være godkjent av Statens legemiddelverk.

Sterilisering dreper alle mikroorganismer, også sporer. Sterilt utstyr blir brukt på områder som er spesielt mottakelige eller åpne for smitte, for eksempel ved sårbehandling.

Utstyr omfatter alle redskaper, hjelpemidler og tekstiler som blir benyttet i arbeidet. Det vil variere fra arbeidsplass til arbeidsplass hvor strenge rutiner man har for å skille mellom rent og urent utstyr og hvordan man skal behandle urent utstyr.

Generelle regler er:

• Hold rent og urent utstyr atskilt for å hindre at smittestoffer infiserer det rene utstyret.
• Husk alltid å ha rene hender når du bruker rent utstyr.
• Følg de renholdsprosedyrene som er hensiktsmessige eller veiledende for det spesielle utstyret. Det gjelder både temperatur, kjemikalier eller andre renholdsmetoder.
• La ikke urent utstyr ligge tilsmusset over tid. Rengjør skittent utstyr så raskt som mulig. Dette begrenser faren for overføring og spredning av smittestoffer.

Tekstiler på arbeidsplassen er blant annet arbeidstøy, håndduker og sengetøy, og i noen tilfeller brukernes private tøy. Disse tekstilene må håndteres på en slik måte at man hindrer at smittestoffer blir overført til mennesker, direkte og indirekte.

Legg aldri rene eller urene tekstiler på gulvet. En generell regel er at alle tekstiler skal vaskes på den høyest mulige temperaturen, og at rene og skitne tekstiler oppbevares klart atskilt fra hverandre.

I mange yrker i helse- og oppvekstsektoren skal du servere mat eller drikke til andre. Kanskje skal du også lage eller anrette mat før den serveres. All håndtering og behandling av mat innebærer risiko for at maten blir forurenset, og at sykdomsfremkallende mikroorganismer får utvikle seg.

Hendene er den største kilden til overføring av smitte på en arbeidsplass. Som fagarbeider må du tenke på håndhygiene hele tiden.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Gorm Kallestad