FNs bærekraftsmål nummer 12

FNs bærekraftsmål er en arbeidsplan for hele verden for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Bærekraftsmål nummer 12 handler om overforbruk og bærekraftig livsstil.

Forklar med egne ord hva som menes med

forbruk
overforbruk
bærekraftig livsstil
bærekraftig utvikling
FNs bærekraftsmål

På jobb som fagarbeider

Som fagarbeider innen helse- og oppveksttjenesten vil du få mange ulike oppgaver som utfordrer deg til å være miljøbevisst.

I arbeid med barn i barnehage vil du se at det er leker, møbler, tekstiler og annet utstyr inne og ute som må håndteres på riktig måte. I barnehagen har de kanskje maling, modelleire, lego, dukkeklær, baller og uteleker som må lagres og brukes på en slik måte at det varer lengst mulig. Barna skal også lære seg å ta vare på tingene sine hjemme og i barnehagen, samt sortere ødelagte ting på riktig sted slik at det blir håndtert riktig fra forbruker til avfallsanlegg i kommunene.

I arbeid på institusjon vil du møte eldre og andre brukere med mange vaner og mange meninger. Håndtering av engangsutstyr, smittevernrutiner og øvrig avfall er områder du må sette deg godt inn i. I møte med brukere som du skal hjelpe med innkjøp, er det viktig å kjøpe klær av god kvalitet med tanke på at det bli mye vask på høye temperaturer. Møbler og annet inventar bør også kjøpes inn fra leverandører som har miljøet i fokus og god kvalitet.

Hva som er riktig håndtering av avfall, gjenbruk og lagring, skal arbeidsgiver ha klare instrukser på. Det er de ansattes ansvar å sørge for at ulike produkter blir håndtert på en god måte, slik at forbruket går ned, og avfall blir håndtert riktig.

Hjemme som privatperson

Som privatperson har du kanskje mange ting. Har du klær du ikke bruker, eller har du kjøpt ny mobil selv om den gamle fungerte? Som menneske formes vi av andres holdninger og verdier. Dette utvikles i oppveksten og videre hele livet. Med mer kunnskap om miljøet og forbruk vil du kunne endre vanene dine og bli mer miljøbevisst. Vanene dine hjemme, for eksempel med sortering av søppel, vil trolig gjenspeile seg på jobb. Er du en som kaster batterier i søpla hjemme, er det kanskje mer sannsynlig at du kaster batterier i søpla på jobb også? Hva tror du?

Kan vi gjøre noe med forbruket vårt?

I Norge har vi gode levevilkår, og befolkningen har god helse sammenlignet med mange andre land. Med forbruk tenker vi på alt vi bruker opp eller lar ligge i skapene hjemme, som igjen blir kastet senere. Vi tenker også på forbruk når det gjelder emballasje, matavfall, ulike transportmidler, klær, elektronisk utstyr og utstyr til hus og hytte, båt eller annet.

Forbruket i Norge er stort, og vi har økonomi til å kjøpe mye vi har lyst på, men som vi ikke trenger. I Norge har det tidligere vært knapphet på ressurser, og forbruket av klær og utstyr var lavere før enn nå. Man kunne ikke fly hvor man ville, fordi det ikke var flyruter, og mange hadde ikke egen bil. Hvordan tror du samfunnet i Norge har endret seg de siste 50 årene, med tanke på forbruk?

Vurder i hvilken grad setningene under stemmer for deg.

"Jeg har ikke mer klær enn de jeg trenger."
"Jeg sorterer avfall hjemme, på jobb og på skolen."
"Jeg føler ikke kjøpepress fra venner."
"Jeg vet hvor jeg skal kaste batterier og lyspærer."

Siden har flyttet, men du kan finne den her: