Hopp til innhold

Fagstoff

Opplevelser

Lysten til å oppleve noe nytt kan trigge reiselyst. Kanskje har du lyst til å oppleve noe du har sett delt på sosiale medier? Hvilke opplevelser vi jakter på, er ofte avgjørende for når, hvor og hvordan vi reiser. Hva har du lyst til å oppleve på din neste ferie?
Surfere ligger i vannet og venter på en passe bølge. Blå himmel og hvite skumtopper. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Opplevelsesferier

En opplevelse spiller på følelser og sanser. For reiselivsnæringen er det viktig å skape opplevelser som gir gjestene en positiv følelsesmessig reaksjon.

Opplevelsesferier er en ferieform som øker i popularitet. Produksjonen av opplevelsesbaserte reiselivsprodukter skaper også positive effekter for resten av reiselivsnæringen.

Det helhetlige reiselivsproduktet kan vi illustrere i en modell. Modellen nedenfor tar utgangspunkt i gjesten og er utarbeidet av professor Georg Kamfjord. Den består av et indre og et ytre lag av faktorer, hvor gjesten er plassert i midten.

Det indre laget av modellen består av faktorene overnatting, her beskrevet som seng, servering, attraksjoner og transport. Det ytre laget består av de fire faktorene natur og kultur, fellesgoder, infrastruktur og andre næringer og sektorer. De ytre faktorene er selve grunnlaget for turistnæringen.

Opplevelser inngår i både de indre og de ytre faktorene. Gjestene skal få en god opplevelse i hver enkeltopplevelse, som et restaurantbesøk eller en fottur. Til sammen utgjør alle enkeltopplevelsene det helhetlige reiselivsproduktet.

Fem sirkler, som er lagt lagvis innenfor hverandre, illustrerer hvordan de ulike enkeltfaktorene til sammen skaper et helhetlig produkt å tilby gjesten. Grafikk.

Opplevelser er drivkraften i dagens reiseliv. Ulike former for opplevelser er en viktig salgsvare. Vi vil ikke bare være passive tilskuere, for eksempel til vakkert naturlandskap. Vi vil ha aktive opplevelser i naturen og gjerne lære noe nytt.

Eksempel

Du er på ferie i Lofoten og vil bli med på en guidet kajakktur for å oppleve naturen. Men det er ikke bare naturopplevelsen som er viktig. Du vil lett finne fram til kajakkutleien, og du ønsker å møte hyggelige og serviceinnstilte ansatte. I tillegg forventer du ordentlig og rent utstyr og et fint og rent utleielokale med gode fasiliteter. Guiden må ha lokalkunnskap og kunnskap om sikkerhet til sjøs. Du ønsker også å lære om landskapet du padler i, gjerne med lokale historier og kanskje noen funfacts. Du vil med andre ord ha mye mer enn bare en kajakktur.

Opplevelsesmåter

Kamfjords modell sier også noe om opplevelsesaspektet. Han mener vi kan knytte det til fem kjente ord: se, være, gjøre, lære og nyte.

Se-opplevelser

Når du sitter på en sightseeingbuss eller kjører gjennom et vakkert landskap, kaller vi det en se-opplevelse. En sightseeingtur krever at attraksjoner er tilgjengelige og vedlikeholdt, men krever ellers mindre tilrettelegging enn aktiviteter som kajakkpadling.

Sightseeingbuss i New York, knallrød og i to etasjer. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Være-opplevelser

Å gå på konsert eller fotballkamp er eksempler på opplevelser hvor du tar mer aktivt del i selve opplevelsen, og dette kalles være-opplevelser. Opplevelser av stillhet, ro og mindfulness er andre eksempler. Ferier som fokuserer på slike opplevelser, har blitt populære, siden mange ønsker å hvile i ferien sin. Du kan for eksempel reise til egne "retreats" for å bare være. Der er du til stede i opplevelsen med alle sansene dine – du hører, ser, lukter, føler. Å dyrke det autentiske, det som er ekte, er viktig ved slike opplevelser.

Fire personer som gjør sittende yoga-øvelse. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Gjøre-opplevelser

Å gjøre noe aktivt selv kalles en gjøre-opplevelse. Det kan være uorganisert, som å gå fra hytte til hytte i fjellet, eller det kan være organisert, som å bli med på en organisert seiltur. Gjøre-opplevelser er kjernen i det som kalles aktivitetsferie.

Denne formen for opplevelser krever mye planlegging og tilrettelegging fra arrangørene, det gjelder både de uorganiserte og de organiserte aktivitetene. Eksempelvis jobber Den Norske Turistforening kontinuerlig med å merke stier, vedlikeholde hytter og utvikle produkter etter gjestenes ønsker og behov.

Gruppe med guide på en isbre. Alle er utstyrt med en sele festet til et felles tau, og de har hjelm og stegjern. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Lære-opplevelser

Opplevelser som er knyttet til lysten til å lære noe nytt, omtales som lære-opplevelser. De utgjør ofte kjernen i kulturbaserte opplevelser, og de kan foregå både i uorganiserte og i organiserte former. Et eksempel på en uorganisert lære-opplevelse kan være å besøke et museum for å lære mer om vikingene. En organisert lære-opplevelse kan for eksempel være å delta på en lokalmatsafari på Røros, hvor man lærer om lokale råvarer og mattradisjoner.

Denne formen for opplevelser krever mye tilrettelegging. Arrangørene må tilpasse produktene etter ønsker og behov, og sørge for autentisitet og kvalitet.

Kokker som røyker mat utendørs. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Nyte-opplevelser

Nyte-opplevelser handler om fysisk og psykisk velvære. Det kan være en hotelltur til vakre Haaheim Gaard, det kan være en matfestival eller en skitur på fjellet. Hva en nyte-opplevelse kan bestå i, blir bestemt ut fra hva som er luksus og nytelse for hver enkelt, og kan dermed være ulikt alt etter hvem du spør. Det trenger ikke nødvendigvis å koste noe. Noen kan nyte opplevelsen av å sitte på en fortausrestaurant i en storby, andre nyter fred, ro og stillhet.

To personer ligger og leser på hver sin solseng ved ein bassengkant med utsikt mot havet og horisonten. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Forventninger i reiselivet

Opplevelseselementet stiller høye krav til reiselivsnæringen. Gjestene bruker både tid og penger på en feriereise, og forventningene til gode opplevelser er høye. Opplevelser som gir gode minner, gir et ønske om å komme tilbake.

Reiselivsnæringen må tilby kvalitet i alle ledd av verdikjeden, og den må derfor holde seg oppdatert på hvor tilfredse gjestene er. Dette kan gjøres ved hjelp av enkle spørreundersøkelser og evalueringer.

Kilde


Kamfjord, G. (2019). Det helhetlige reiselivsproduktet. (6. utgave). Fagspesialisten AS.

CC BY-SASkrevet av Cathrine Meyer Johansen og Tone Hadler-Olsen.
Sist faglig oppdatert 02.11.2020

Læringsressurser

Det helhetlige reiselivsprodukt