Hopp til innhold

Fagstoff

Brøkregning

Hva er en brøk?

Hva er en brøk?

Sirkel delt i åtte like sektorer. En av sektorene har merkelappen én åttendedel. Illustrasjon.

Vi deler en pizza i åtte like store deler. Hvert pizzastykke er da lik én åttendedel av hele pizzaen. Én åttendedel kan skrives som 1:8.

Vi velger en annen skrivemåte som vi kaller brøk.

1 : 8 skriver vi som 18. Divisjonstegnet (deletegnet) har blitt til brøkstrek, men betyr fortsatt divisjonstegn.

Tallet på topp, tallet over brøkstreken, kaller vi teller fordi det «teller opp» antall pizzastykker.

Tallet under brøkstreken forteller størrelsen, verdien, på pizzastykkene, og det kalles for nevner, på tilsvarende måte som kroner eller euro er benevninger på pengebeløp.

En sirkel delt i fem like sektorer. Fire av sektorene er grønne, den siste sektoren er hvit. Illustrasjon.

Hvis vi har 45 av en pizza, betyr det at vi har delt en pizza i fem like store stykker og telt opp fire av disse.

Hva med 73, da? Det må jo bety at vi har delt pizzaen i tre like store stykker og telt opp sju av disse. Er det mulig?

Ja, det er mulig, men da må vi ha mer enn én pizza!
Nedenfor ser du at vi må ha to hele pizzaer og et stykke utenom:

73=213

Tre sirkler som alle tre er delt i tre like store sektorer. I to av sirklene er alle sektorene farget grønne, i den tredje er bare én av sektorene farget grønn, de andre er hvite. Illustrasjon.

Addisjon og subtraksjon med brøker

Sirkel delt i åtte like sektorer. Tre sektorer er gule, en sektor er lyseblå og de fire siste sektorene er grønne. Illustrasjon.

De tre gule pizzastykkene på figuren, som utgjør 38 av pizzaen, og det lyseblå stykket, som utgjør 18 av pizzaen, må til sammen utgjøre fire åttendedeler av hele pizzaen.

Det må bety at  38+18=48.

Motsatt, når vi fra fire åttendedeler trekker fra én åttendedel, så må vi sitte igjen med tre åttendedeler. Det betyr at  48-38=18.

Dette betyr at regelen nedenfor må være riktig.

Når vi legger sammen eller trekker fra brøker med samme nevner, så legger vi sammen eller trekker fra tellerne og beholder nevnerne.

Fra figuren ser vi videre at det lyseblå og de gule pizzastykkene utgjør halve pizzaen.

Det må bety at  48=12. Det blir altså riktig om vi i brøken 48 deler på 4 i teller og nevner. Vi får

4:48:4=12

Motsatt blir det også riktig når vi i brøken 12 multipliserer (ganger) med 4 i teller og nevner. Dette gir

1·42·4=48

Det er lov i en brøk å multiplisere med samme tall i teller og nevner uten at brøken endrer verdi. Vi kaller det å utvide en brøk.

Det er lov i en brøk å dividere/dele med samme tall i teller og nevner uten at brøken endrer verdi. Vi kaller det å forkorte en brøk.

Vi kan nå legge sammen (addere) og trekke fra (subtrahere) alle slags brøker.

Vi skal trekke sammen brøkene

12+3-23

Først skriver vi tallet 3 som en brøk. Tallet 3 endrer ikke verdi om vi deler på 1.

12+31-23

Så utvider vi alle brøkene slik at de får like nevnere.

1·32·3+3·61·6-2·23·2

Magiker sager en dame i to. Foto.

Vi multipliserer så ut i teller og nevner i alle brøkene og får

36+186-46

Nå har brøkene samme nevner, og vi kan trekke sammen tellerne og beholde nevneren.

3+18-46=176

Til slutt må vi undersøke om svaret kan skrives på en enklere måte ved å forkorte bøken 176. Det er her ikke mulig siden ingen tall kan dele både 6 og 17. 17 er et primtall.

Multiplikasjon med brøker

Sirkel delt i åtte like sektorer. Fire av de åtte sektorene har hver sin merkelapp med brøken én åttedel. Illustrasjon.

Fire pizzastykker som hver utgjør 18 av hele pizzaen, utgjør til sammen 48 av hele pizzaen fordi

18+18+18+18=1+1+1+18=48

Det må bety at  4·18=48. Når vi multipliserer et helt tall med en brøk, så må vi altså multiplisere det hele tallet med telleren for at det skal bli riktig.

4·18=4·18=48

Siden det hele tallet også kan skrives som en brøk, får vi at

41·18=4·11·8=48

Vi får riktig svar når vi multipliserer teller med teller og nevner med nevner.

Sirkel delt i tre like sektorer der den ene sektoren er flyttet litt i forhold til de to andre. Denne sektoren er videre delt i to like deler, hver med merkelappen én sjettedel. De to andre sektorene har hver sin merkelapp med én tredjedel. Illustrasjon.

Vi ser også at hvis vi tar halvparten av et pizzastykke som utgjør én tredjedel av en hel pizza, så må vi få én sjettedel av hele pizzaen. Det må bety at regnestykket nedenfor må være riktig.

12·13=16

Det betyr at det også her blir riktig når vi multipliserer teller med teller og nevner med nevner.

Regelen blir som følger:

Vi multipliserer to brøker ved å multiplisere teller med teller og nevner med nevner.

Hele tall deler vi med 1 slik at de kan oppfattes som brøker.

Eksempel 1

68·57=6·58·7=3056=30:256:2=1528  Husk å forkorte svaret!

Eksempel 2

7·23=71·23=7·21·3=143  Her kan vi ikke forkorte svaret.

Divisjon med brøker

Kari har 6 liter rødbrus i en stor beholder og skal fordele brusen i tolitersflasker. Hvor mange flasker trenger hun?

2 litersflasker. Illustrasjon.

Regnestykket blir 6:2=3 Hun trenger 3 flasker.

Men hvis hun skal fordele brusen i halvlitersflasker, hvor mange flasker trenger hun da?

Vi skjønner at svaret må bli 12 flasker.

 Halvliterflasker.  Illustrasjon.

Hvis vi skal regne på samme måte som ovenfor, er altså 6:12=12.

Å dividere med 12 er altså det samme som å multiplisere med 2.

Vi kan skrive regnestykket slik:

6:12=61:12=61·21=121=12

Vi ser altså at når vi skal dividere med en brøk, må vi multiplisere med den omvendte brøken for å få riktig resultat.

Å dividere med en brøk er det samme som å multiplisere med den omvendte brøken.

Eksempel

7235=72:35=72·53=356

Brudden brøk

Som eksempelet over viser, kan vi oppfatte divisjonstegnet som en brøkstrek.

Da kan vi skrive divisjonen 45:615 slik:

45:615=45615

En slik brøk, som består av brøker i teller og nevner, kalles en brudden brøk. Vi skiller mellom hovedbrøken og småbrøkene.

Småbrøkene 45 og 615 er brøkene i teller og nevner i hovedbrøken. La oss regne ut stykket ved å bruke regnereglene for divisjon av brøker.

45:615=45·156=4·1535·6=4·36=126=2

Vi kan forenkle en brudden brøk ved å utvide hovedbrøken med fellesnevneren til småbrøkene.

45615=45·15615·15=45·153615·15=126=2

Vi ser at vi får samme resultat som ovenfor.

Lag ditt eget eksempel og forklar en medelev begrepene «brudden brøk», «hovedbrøk» og «småbrøker»! Klarer dere å forenkle brøken?

Video om addisjon og subtraksjon av brøker

Video om multiplikasjon og divisjon med brøker

CC BY-SASkrevet av Olav Kristensen og Stein Aanensen.
Sist faglig oppdatert 20.06.2024

Læringsressurser

Tallregning