Kroneverdi, reallønn og nominell lønn

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Mimsy Møller

Vi kan si at ei krone i 1970 var mer verdt enn ei krone i 2017. For å kunne sammenlikne verdien av ei krone til forskjellige tider, innfører vi begrepet kroneverdi. Kroneverdien følger konsumprisindeksen etter formelen nedenfor.

Definisjon på kroneverdi

$\mathrm{Kroneverdi}=\frac{100}{\mathrm{Konsumprisindeks}}$

Legg merke til at konsumprisindeks og kroneverdi er omvendt proporsjonale størrelser (se artikkelen "Omvendt proporsjonalitet").

I utregningene på denne sida bruker vi 2015 som basisår. Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterer konsumprisindeksen hver måned, se SSB-sida "Konsumprisindeksen". Gå ned til overskriften "Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken", og velg "Konsumprisindeks, historisk serie" for å se konsumprisindekser helt tilbake til 1928.

Hva var kroneverdien i basisåret?

${\mathrm{Kroneverdi}}_{2015}=\frac{100}{{\mathrm{KPI}}_{2015}}=\frac{100}{100}=1$

Dersom vi ser på et år før 2015, som for eksempel 1970, var konsumprisindeksen mindre enn 100. Ser du at kroneverdien da var større enn 1?

${\mathrm{Kroneverdi}}_{1970}=\frac{100}{{\mathrm{KPI}}_{1970}}=\frac{100}{12,8}=7,81$

Etter 2015 har konsumprisindeksen vært større enn 100. Ser du at kroneverdien da blir mindre enn 1? Vi regner ut kroneverdien for 2017.

${\mathrm{Kroneverdi}}_{2017}=\frac{100}{{\mathrm{KPI}}_{2017}}=\frac{100}{105,5}=0,948$

Etter hvert som årene går og prisene (konsumprisindeksen) stiger, blir kroneverdien mindre og mindre. Legg merke til at vi her snakker om den historiske kroneverdien internt i Norge.

Vi må ikke forveksle denne historiske kroneverdien med "kroneverdien" i forhold til utenlandsk valuta.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Jon Olav Nesvold

Nominell lønn er det vi vanligvis kaller lønn. Når du avtaler lønn med arbeidsgiveren din, er det nominell lønn det er snakk om.

Reallønn er ikke ei virkelig lønn, men den forteller hvor stor den nominelle lønna er i forhold til prisnivået i samfunnet.

Hvis den nominelle lønna fra et år til et annet stiger like mye som prisene, er reallønna den samme. Arbeidstakere flest ønsker at den nominelle lønna skal stige mer enn prisene. De ønsker at reallønna skal stige.

I 2015 hadde Grete ei nominell lønn på 488 000 kroner. I 2017, to år senere, hadde hun ei nominell lønn på 514 840 kroner.

Lønna steg med  $$ \frac{514 840-488 000}{488 000}=0,055=5,5$$ prosent.

2015 er basisåret for konsumprisindeksen. I 2017 var konsumprisindeksen 105,5. Det betyr at den gjennomsnittlige prisstigningen fra 2015 til 2017 var på 5,5 prosent.

Lønna steg like mye som prisene. Grete fikk ikke større kjøpekraft i 2017 enn hun hadde i 2015, og reallønna hennes var den samme i de to årene.

I stedet for å regne ut hvor mange prosent den nominelle lønna endrer seg, kan vi regne ut hva denne lønna tilsvarte i basisåret. Det er denne lønna vi kaller reallønn. På tilsvarende måte som for priser og prisindekser vil forholdet mellom reallønn og nominell lønn være lik forholdet mellom indeksen i basisåret (100) og konsumprisindeksen for årstallet for den nominelle lønna. (Se artikkelen "Prisindeks og konsumprisindeks".)

Vi bruker formelen på eksemplet ovenfor. Reallønn for 2015:

$\begin{array}{rcl}\frac{x}{488 000}& = & \frac{\cancel{100}}{\cancel{100}}\\ & & \\ \frac{\cancel{488 000}·x}{\cancel{488 000}}& =& 1·488 000\\ & & \\ x& =& 488 000\end{array}$

Gretes reallønn i 2015 var 488 000 kroner.

Reallønn 2017:

$\begin{array}{rcl} \frac{x}{514 840}& = & \frac{100}{105,5}\\ & & \\ \frac{\cancel{514 840}·x}{\cancel{514 840}}& =& \frac{100·514 840}{105,5}\\ & & \\ x& =& 488 000\end{array}$

CC BY-SA

Bilde: Vibeke Bakken

Gretes reallønn i 2017 var 488 000 kroner. Slike likninger kan også løses med CAS i GeoGebra.

Vi ser at reallønna var den samme i 2015 og i 2017.

Reallønna forteller oss hvor mye den nominelle lønna ville ha vært i basisåret. I basisåret har nominell lønn og reallønn samme verdi.

Eksempel

Reallønna til Trine var 550 000 kroner i 2006. Konsumprisindeksen dette året var 84,2. Vi vil finne den nominelle lønna til Trine i 2006.

$\begin{array}{rcl} \frac{x}{550 000}& = & \frac{84,2}{100}\\ & & \\ \frac{\cancel{550 000}·x}{\cancel{550 000}}& =& \frac{84,2·550 000}{100}\\ & & \\ x& =& 463 100\end{array}$

Den nominelle lønna til Trine var 463 100 kroner i 2006.

Bensinprisen

Vi ser nå på den samme problemstillingen som i artikkelen "Prisindeks og konsumprisindeks".

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Tore Wuttudal

I 2017 var gjennomsnittsprisen for en liter bensin 14,66 kroner. I 1990 var gjennomsnittsprisen 5,61 kroner. Var bensinen billigere i 1990 enn i 2017?

På sida om prisindekser fant vi at bensinprisen hadde steget med 161 prosent i dette tidsrommet, mens konsumprisindeksen hadde økt med 76,1 prosent.

Det er også mulig å sammenlikne prisutviklingen på bensin i denne perioden med lønnsutviklingen.

Ifølge SSB var nettoinntekten (alminnelig inntekt) per innbygger i Norge 81 500 kroner i 1990, og i 2017 var den 338 000 kroner. Vi regner ut økningen i prosent.

$$ \frac{338 000-81 500}{81 500}=3,147=315 \%$$

Inntektsøkningen i perioden var altså på hele 315 prosent, mens prisstigningen på bensin i den samme perioden var på 161 prosent. Inntektsøkningen var mye større enn prisstigningen på bensin. Det vil si at vi i 2017 måtte jobbe mye mindre enn vi gjorde i 1990 for å kunne kjøpe den samme mengden bensin.

Svaret er: Bensinen var billigere sammenlignet med det generelle prisnivået, men i forhold til lønnsnivået var bensinen dyrere.