Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Lønnsutregninger

Oppgavene her skal løses med regneark om ikke annet er oppgitt.

Du finner et regneark med alle løsningene nederst på siden.

4.1.1

a) Torjus har ei på 41 000 kroner hver måned. Han blir trukket 24 prosent i skatt. Hva blir hans?

Løsning
Regneark der inndataområdet er månedslønn i kroner og skattetrekk i prosent. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I sjuende rad er skatten regnet ut og i åttende rad nettolønna, som er 31160 kroner. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

Nettolønna blir 31 160 kroner.

b) Dersom skatteprosenten blir endret til 26 prosent, hva blir nettolønna da? Bruk også regnearket til å regne ut hvor mye mindre nettolønna blir.

Løsning
Regneark der inndataområdet er månedslønn i kroner og skattetrekk i prosent. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I sjuende rad er skatten regnet ut og i åttende rad nettolønna, som er 30340 kroner. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

Dersom skatteprosenten er 26 prosent, blir nettolønna 30 340 kroner.

Forskjellen i skatteprosent er 2 prosentpoeng. Det betyr at forskjellen er 2 prosent av bruttolønna. Vi kan lure regnearket til å regne ut denne forskjellen for oss direkte dersom vi setter skatteprosenten til 98 prosent. Da vil tallet i celle B8 for nettolønn vise hva 2 prosent er (men da betyr tallet forskjellen i nettolønn, ikke selve nettolønna).

Regneark der inndataområdet er månedslønn i kroner og skattetrekk i prosent. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I sjuende rad er skatten regnet ut og i åttende rad nettolønna, som er 820 kroner, fordi skattetrekket er satt lik 98 prosent for at regnearket skal vise hva forskjellen i nettolønn er når skatteprosenten blir endret med 2 prosentpoeng. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

Forskjellen i nettolønn er 820 kroner.

(Husk at når skatten er 24 prosent, blir nettolønna, som er resten, 76 prosent. Når skatten er 26 prosent, blir nettolønna 74 prosent. Når skatten er 98 prosent, blir nettolønna 2 prosent.)

c) Hva blir brutto timelønn til Torjus når vi regner at arbeidstida er 162,5 timer per måned?

Løsning
Regneark der inndataområdet er månedslønn i kroner, skattetrekk i prosent og antall arbeidstimer per måned. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I sjette rad er brutto timelønn regnet ut til 252,31 kroner. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

Brutto timelønn til Torjus er 252,31 kroner.

4.1.2

Ine jobber hver lørdag i en fiskebutikk. Hun har arbeidstid fra klokka 11.00 til klokka 18.30. En måned jobber hun fire lørdager. Hun får 50 prosent overtidstillegg etter klokka 17.00. Hva er bruttolønna til Ine denne måneden når timelønna er 150 kroner?

Løsning

Her har vi valgt å først regne vanlig timelønn på alle timene. Deretter regner vi ut overtidstillegget i lønna.

Regneark der inndataområdet er timelønn i kroner, overtidstillegg i prosent, arbeidstid hver lørdag i timer, antall overtidstimer hver lørdag i timer og antall lørdager. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I åttende rad er lønna med vanlig timelønn regnet ut, i niende rad er overtidsbetalingen regnet ut, og i tiende rad er bruttolønna, som er 4950 kroner, regnet ut. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

Bruttolønna til Ine denne måneden er 4 950 kroner.

4.1.3

Celine har ei timelønn på 195 kroner. I mai arbeidet hun 162,5 timer. Celine har prosentkort og trekker 33 prosent skatt. Hvor mye fikk Celine utbetalt denne måneden?

Løsning
Regneark der inndataområdet er timelønn i kroner, arbeidstid i timer og skattetrekk i prosent. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I sjette rad er bruttolønna regnet ut, i sjuende rad er skatten regnet ut og i åttende rad nettolønna, som er 21230,63 kroner. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

Husk at "utbetalt lønn" er det samme som nettolønn.

Celine fikk utbetalt 21 230,63 kroner denne måneden.

4.1.4

Markus har ei timelønn på 175 kroner. En måned arbeidet han 145 timer. Markus har prosentkort og trekker 27 prosent skatt. Hva var til Markus denne måneden?

Løsning
Regneark der inndataområdet er timelønn i kroner, arbeidstid i timer og skattetrekk i prosent. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I sjette rad er bruttolønna regnet ut, i sjuende rad er skatten regnet ut, og i åttende rad er nettolønna, som er 18523,75 kroner, regnet ut. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

Nettolønna til Markus denne måneden var 18 523,75 kroner.

4.1.5

Anne har jobb som telefonselger tre ettermiddager hver uke. Arbeidstida er fra klokka 15.30 til klokka 18.30. Hun har en avtale der hun får ei fast timelønn på 165 kroner. I tillegg får hun 15 prosent av salget som lønn. Anne har prosentkort og betaler 21 prosent skatt.

I mars hadde hun følgende salg:

Uke, nr.

10

11

12

13

Salg, kr

3 200

3 900

2 700

4 100

a) Finn den reelle timelønna til Anne denne måneden når vi tar med provisjonen.

Løsning
Regneark der inndataområdet er antall arbeidstimer per dag, antall arbeidsdager per uke, antall uker, fast timelønn i kroner, provisjon i prosent og skattetrekk i prosent. Videre er salgstallene for ukene 10 til og med 13 skrevet inn. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I rad 16 er det totale salget summert opp. I rad 17 er antall timer i mars summert opp, i rad 18 er lønna ut ifra antall timer regnet ut, i rad 19 er provisjonsdelen av lønna regnet ut, og i rad 20 er bruttolønna regnet ut. Til slutt i rad 21 er den reelle timelønna, som er 222,92 kroner, regnet ut. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

Anne har ei reell timelønn på 222,92 kroner denne måneden.

b) Finn nettolønna til Anne denne måneden.

Løsning
Regneark der inndataområdet er antall arbeidstimer per dag, antall arbeidsdager per uke, antall uker, fast timelønn i kroner, provisjon i prosent og skattetrekk i prosent. Videre er salgstallene for ukene 10 til og med 13 skrevet inn. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I rad 16 er det totale salget summert opp. I rad 17 er antall timer i mars summert opp, i rad 18 er lønna ut ifra antall timer regnet ut, i rad 19 er provisjonsdelen av lønna regnet ut, og i rad 20 er bruttolønna regnet ut, i rad 21 er den reelle timelønna, som er 222,92 kroner, regnet ut, og til slutt i rad 26 er nettolønna regnet ut. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

Anne har ei nettolønn på 6 339,75 kroner denne måneden.

4.1.6 (Omarbeidet fra tidligere eksamensoppgave)

Ole arbeider på et mekanisk verksted. Han har ei timelønn på 245 kroner innenfor vanlig arbeidstid. Han betaler 2 prosent av bruttolønna til en pensjonskasse og har en trekkprosent for skatt på 36 prosent. Nedenfor ser du hvor mange timer han arbeidet en måned.

Arbeid

Antall timer

Vanlig arbeidstid

150

Overtid med 50 prosent tillegg

16

Overtid med 100 prosent tillegg

6

a) Bestem bruttolønna til Ole denne måneden.

Løsning
Regneark der inndataområdet er timelønna i kroner, antall vanlige arbeidstimer, antall arbeidstimer med 50 prosent tillegg i lønn, antall arbeidstimer med 100 prosent tillegg i lønn, den første overtidsprosenten på 50 prosent, den andre overtidsprosenten på 100 prosent, skattetrekk i prosent og trekkprosenten for pensjonskassen. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I rad 13 er lønna ut ifra den vanlige arbeidstida regnet ut, i rad 14 er lønna for overtida med 50 prosent tillegg regnet ut, i rad 15 er lønna for overtida med 100 prosent tillegg regnet ut, og i rad 16 er bruttolønna, som er 45570 kroner, regnet ut. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

Bruttolønna var 45 570 kroner denne måneden.

b) Hvor mye betalte Ole til pensjonskassen denne måneden?

Løsning
Regneark der inndataområdet er timelønna i kroner, antall vanlige arbeidstimer, antall arbeidstimer med 50 prosent tillegg i lønn, antall arbeidstimer med 100 prosent tillegg i lønn, den første overtidsprosenten på 50 prosent, den andre overtidsprosenten på 100 prosent, skattetrekk i prosent og trekkprosenten for pensjonskassen. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I rad 13 er lønna ut ifra den vanlige arbeidstida regnet ut, i rad 14 er lønna for overtida med 50 prosent tillegg regnet ut, i rad 15 er lønna for overtida med 100 prosent tillegg regnet ut, i rad 16 er bruttolønna, som er 45570 kroner regnet ut, og i rad 18 er betalingen til pensjonskassen på 735 kroner regnet ut. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

Ole betalte 735 kroner til pensjonskassen.

c) Det Ole betaler til pensjonskassen, skal han ikke trekkes i skatt for. Hvor mye fikk Ole utbetalt etter at skatten var trukket ifra denne måneden?

Løsning
Regneark der inndataområdet er timelønna i kroner, antall vanlige arbeidstimer, antall arbeidstimer med 50 prosent tillegg i lønn, antall arbeidstimer med 100 prosent tillegg i lønn, den første overtidsprosenten på 50 prosent, den andre overtidsprosenten på 100 prosent, skattetrekk i prosent og trekkprosenten for pensjonskassen. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I rad 13 er lønna ut ifra den vanlige arbeidstida regnet ut, i rad 14 er lønna for overtida med 50 prosent tillegg regnet ut, i rad 15 er lønna for overtida med 100 prosent tillegg regnet ut, i rad 16 er bruttolønna, som er 45570 kroner regnet ut, i rad 18 er betalingen til pensjonskassen på 735 kroner regnet ut, i rad 20 er grunnlaget for skattetrekk regnet ut, i rad 21 er skattetrekket regnet ut og i rad 22 er nettolønna, som er 28694,40 kroner, regnet ut. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

Ole fikk utbetalt 28 694,40 kroner.

4.1.7

Lars har en jobb der arbeidstida varierer fra uke til uke. En måned ble arbeidstida hans slik:

Uke

1

2

3

4

5

Antall timer

36

38

45

42

13

Lars har ei timelønn på 225 kroner. Han har en trekkprosent for skatt på 28 prosent. Han betaler 650 kroner hver måned til fagforeningen, en sum som er skattefri. Regn ut nettolønna til Lars.

Løsning
Regneark der inndataområdet er timelønna i kroner, skattetrekk i prosent og fagforeningskontingent i kroner. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I rad 8 og fire rader til nedover er antall arbeidstimer i hver uke i 5 uker ført opp. I rad 13 er summen av arbeidstimer regnet ut. I rad 15 er bruttolønna, som er 45570 kroner regnet ut, og i rad 17 er trekkgrunnlaget for skatten regnet ut. Til slutt i rad 19 er nettolønna regnet ut til 27720 kroner. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

Nettolønna til Lars blir 27 720 kroner.

4.1.8

Svein jobber som selger. Han har ei fast månedslønn på 30 000 kroner. I tillegg skal Svein ha 5 prosent av salget som overstiger 100 000 kroner. Nedenfor er en oversikt over hvor mye han solgte for første halvår i 2019.

Måned

Januar

Februar

Mars

April

Mai

Juni

Salgstall, kroner

95 000

145 000

198 000

76 000

130 000

150 000

a) Regn ut til Svein for disse seks månedene.

Tips

Her får du bruk for regnearkfunksjonen HVIS() når du skal regne ut provisjonsdelen av lønna.

Løsning
Regneark der inndataområdet er fast månedslønn på 30000 kroner, grensesalg på 100000 kroner og provisjon på 5 prosent. Overskriftene står i kolonne A, mens tallene står i kolonne B. I celle A6 er overskriften måned, i celle B6 er overskriften salg, i celle C6 er overskriften fast lønn, i celle D6 er overskriften provisjonslønn, og i celle E6 er overskriften total lønn. I kolonne A har vi månedene januar i celle A7 til og med juni i celle A12. I kolonne B er salgstallene for disse månedene skrevet inn. I kolonne C er den faste månedslønna skrevet inn. I kolonne D er provisjonslønna regnet ut, og i kolonne E er den totale lønna regnet ut for hver måned. På rad nummer 13 er kolonnene summert. I celle E13 er summen for total lønn 191150 kroner. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu
Regneark og formelvisning av regnearket der inndataområdet er fast månedslønn på 30000 kroner, grensesalg på 100000 kroner og provisjon på 5 prosent. Overskriftene står i kolonne A, mens tallene står i kolonne B. I celle A6 er overskriften måned, i celle B6 er overskriften salg, i celle C6 er overskriften fast lønn, i celle D6 er overskriften provisjonslønn, og i celle E6 er overskriften total lønn. I kolonne A har vi månedene januar i celle A7 til og med juni i celle A12. I kolonne B er salgstallene for disse månedene skrevet inn. I kolonne C er den faste månedslønna skrevet inn. I kolonne D er provisjonslønna regnet ut. I celle D7 er provisjonslønna regnet ut med formelen er lik HVIS parentes B 7 minus B dollartegn 3 større enn 0 semikolon parentes B 7 minus B dollartegn 3 parents slutt asterisk B dollartegn 4 skråstrek 100 semikolon 0 parentes slutt. Denne formelen er kopiert ned til celle D12. I kolonne E er den totale lønna regnet ut for hver måned med formelen er lik C 7 pluss D 7, og formelen er kopiert ned til celle E12. På rad nummer 13 er kolonnene B til E summert. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

Bruttolønna til Svein ble 191 150 kroner dette halvåret.

b) Svein kunne også ha fått en avtale der den faste månedslønna blir redusert til 25 000 kroner, men at han i stedet får 8 prosent provisjon av salget som overstiger 100 000 kroner. Ville det ha lønt seg med denne avtalen i stedet for den opprinnelige?

Løsning

Vi endrer provisjonsprosenten og den faste månedslønna i regnearket. Med de nye vilkårene ville lønna til Svein ha blitt 167 840 kroner for dette halvåret. Altså er ikke dette en avtale som ville ha lønt seg for ham.

c) Hvor stor må provisjonsprosenten være for at lønna skal bli den samme som i oppgave a) dersom den faste månedslønna skal være 25 000?

Tips

Her kan du prøve deg fram med ulike verdier for provisjonsprosenten.

Løsning

Ved å prøve oss fram med ulike tall for provisjonsprosenten i regnearket får vi at dersom provisjonen er på 18,45 prosent, blir lønna omtrent den samme som i oppgave a).

4.1.9

Et firma bruker i perioder skoleungdommer for å få unna diverse malerjobber. Ungdommene får timelønn etter alder. I tillegg til timelønn må firmaet betale feriepenger og arbeidsgiveravgift. Firmaet har beregnet at disse utgiftene utgjør 25 prosent av timelønna. Du skal lage et regneark som vist nedenfor. I de hvite cellene skal firmaet registrere opplysninger. I de blå cellene skal du sette inn formler.

  • Timelønn og hvor stor prosentdel av lønna som firmaet må beregne til feriepenger og arbeidsgiveravgift, skal registreres i celle B3, B4 og B5.
  • Når alderen blir registrert, skal regnearket automatisk gi riktig timelønn.
  • Totale kostnader for hver ungdom er summen av lønna til ungdommen og utgiftene til feriepenger og arbeidsgiveravgift.
Regneark for kostnadsutregning. Tall for timelønn for ungdom under 18 år og over 18 år i tillegg til prosentsatsen for feriepenger og arbeidsgiveravgift er skrevet inn. Navn, alder og antall timer for fem ungdommer er deretter skrevet inn. Regnearket finner hvilken timelønn de skal ha, og regner videre ut samlet lønn, feriepenger og totale kostnader for hver ungdom i hver sin kolonne. Kolonnene for samlet lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift og til slutt totale kostnader er summert. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu
Løsning

Her trenger vi bare ta med formelvisningen av regnearket.

Formelvisning av regneark for kostnadsutregning. Tall for timelønn for ungdom under 18 år og over 18 år i tillegg til prosentsatsen for feriepenger og arbeidsgiveravgift er skrevet inn. Navn, alder og antall timer for fem ungdommer er deretter skrevet inn. Regnearket finner hvilken timelønn de skal ha, i kolonne D, der formelen i celle D8 er er lik HVIS parentes B 8 mindre enn 18 semikoklon B dollartegn 3 semikolon B dollartegn 4 parentes slutt. Samlet lønn i celle E8 blir regnet ut med formelen er lik C 8 asterisk D 8, feriepenger og arbeidsgiveravgift i celle F8 med formelen er lik E 8 asterisk B dollartegn 5 skråstrek 100 og totale kostnader for hver ungdom i celle G8 med formelen er lik E 8 pluss F 8. Kolonnene for samlet lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift og til slutt totale kostnader er summert. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

4.1.10

Amalie arbeider i en sportsforretning. Timelønna er 250 kroner. Arbeidstida kan variere noe fra måned til måned. For ikke å få "skattesmell" blir det trukket mer skatt dersom blir større enn 30 000 kroner. Dette blir gjort ved å trekke 23 prosent skatt av de første 30 000 kronene av månedslønna. Et eventuelt overskytende beløp blir det trukket 35 prosent skatt av.

Nedenfor er det en oversikt over arbeidstimene til Amalie i månedene august til og med desember.

Måned

Arbeidstimer

August

110

September

125

Oktober

127

November

105

Desember

135

a) Bruk regneark, og finn for de fem månedene. Bruk kommandoen HVIS() når du skal regne ut skattetrekket.

Løsning
Regneark der inndataområdet er fast timelønn på 250 kroner, skattegrense på 30000 kroner, skatteprosent 1 på 23 prosent og skatteprosent 2 på 35 prosent. Overskriftene står i kolonne A mens tallene står i kolonne B. I celle A7 er overskriftene måned, i celle B7 er overskriften arbeidstimer, i celle C7 er overskriften bruttolønn, i celle D7 er overskriften skatt av lønn opp til 30000, i celle E7 overskriften skatt av lønn over 30000, og i celle F7 er overskriften nettolønn. I kolonne A har vi månedene august i celle A8 til og med desember i celle A12. I kolonne B er antall arbeidstimer for disse månedene skrevet inn. På rad nummer 14 er kolonnene C til F summert. I celle F14 er den totale nettolønna funnet å være 115075 kroner. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu
Regneark der inndataområdet er fast timelønn på 250 kroner, skattegrense på 30000 kroner, skatteprosent 1 på 23 prosent og skatteprosent 2 på 35 prosent. Overskriftene står i kolonne A mens tallene står i kolonne B. I celle A7 er overskriften måned, i celle B7 er overskriften arbeidstimer, i celle C7 er overskriften bruttolønn, i celle D7 er overskriften skatt av lønn opp til 30000, i celle E7 overskriften skatt av lønn over 30000, og i celle F7 er overskriften nettolønn. I kolonne A har vi månedene august i celle A8 til og med desember i celle A12. I kolonne B er antall arbeidstimer for disse månedene skrevet inn. I celle C8 er formelen er lik B dollartegn 2 asterisk B 8. I celle D8 er formelen er lik HVIS parentes C 8 mindre enn B dollartegn 3 semikolon C 8 asterisk B dollartegn 4 skråstrek 100 semikolon B dollartegn 3 asterisk B dollartegn 4 skråstrek 100 parentes slutt. I celle E8 er formelen er lik HVIS parentes C 8 større enn B dollartegn 3 semikolon parentes C 8 minus B dollartegn 3 parentes slutt asterisk B dollartegn 5 skråstrek 100 semikolon 0 parentes slutt. I celle F8 er formelen er lik C 8 minus D 8 minus E 8. På rad nummer 14 er kolonnene C til F summert. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

Nettolønna for de fem månedene var 115 075 kroner.

b) Hva blir den gjennomsnittlige skatteprosenten for disse fem månedene?

Løsning

Vi må regne ut den totale skatten og finne ut hvor mange prosenter den er av den totale bruttolønna.

Regneark der inndataområdet er fast timelønn på 250 kroner, skattegrense på 30000 kroner, skatteprosent 1 på 23 prosent og skatteprosent 2 på 35 prosent. Overskriftene står i kolonne A, mens tallene står i kolonne B. I celle A7 er overskriften måned, i celle B7 er overskriften arbeidstimer, i celle C7 er overskriften bruttolønn, i celle D7 er overskriften skatt av lønn opp til 30000, i celle E7 overskriften skatt av lønn over 30000, og i celle F7 er overskriften nettolønn. I kolonne A har vi månedene august i celle A8 til og med desember i celle A12. I kolonne B er antall arbeidstimer for disse månedene skrevet inn. På rad nummer 14 er kolonnene C til F summert. I celle F14 er den totale nettolønna funnet å være 115075 kroner. I celle B17 er totalskatten regnet ut, og i B18 er totalskatten som prosent av bruttolønna regnet ut til 23,5 prosent. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu
Regneark der inndataområdet er fast timelønn på 250 kroner, skattegrense på 30000 kroner, skatteprosent 1 på 23 prosent og skatteprosent 2 på 35 prosent. Overskriftene står i kolonne A, mens tallene står i kolonne B. I celle A7 er overskriften måned, i celle B7 er overskriften arbeidstimer, i celle C7 er overskriften bruttolønn, i celle D7 er overskriften skatt av lønn opp til 30000, i celle E7 overskriften skatt av lønn over 30000, og i celle F7 er overskriften nettolønn. I kolonne A har vi månedene august i celle A8 til og med desember i celle A12. I kolonne B er antallet arbeidstimer for disse månedene skrevet inn. I celle C8 er formelen er lik B dollartegn 2 asterisk b 8. I celle D8 er formelen er lik HVIS parentes C 8 mindre enn B dollartegn 3 semikolon C 8 asterisk B dollartegn 4 skråstrek 100 semikolon B dollartegn 3 asterisk B dollartegn 4 skråstrek 100 parentes slutt. I celle E8 er formelen er lik HVIS parentes C 8 større enn B dollartegn 3 semikolon parentes C 8 minus B dollartegn 3 parentes slutt asterisk B dollartegn 5 skråstrek 100 semikolon 0 parentes slutt. I celle F8 er formelen er lik C 8 minus D 8 minus E 8. På rad nummer 14 er kolonnene C til F summert. I celle B17 er totalskatten regnet ut, og i B18 er totalskatten som prosent av bruttolønna regnet ut. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

Den gjennomsnittlige skatteprosenten for disse fem månedene var 23,5 prosent.

Nedenfor kan du laste ned et regneark med alle løsningene.

Filer

CC BY-SASkrevet av Olav Kristensen, Stein Aanensen og Bjarne Skurdal.
Sist faglig oppdatert 08.09.2021

Læringsressurser

Lønn og sparing