Prosjektoppgave – eksempel
Et av kompetansemålene i matematikk 2P og matematikk 2P-Y er at eleven skal kunne "analysere og presentere funn i datasett frå lokalsamfunn og media". I tillegg skal eleven "bruke og vurdere val av formålstenlege sentralmål og spreiingsmål for statistisk datamateriale" og "forklare og bruke prosent, prosentpoeng og vekstfaktor til modellering av praktiske situasjonar med digitale verktøy".
Ta utgangspunkt i SSBs side om kommunefakta. Velg hjemkommunen din. Siden viser den siste gjeldende statistikken på flere ulike områder, for eksempel befolkning og hva innbyggerne jobber med.
Velg deg ett av temaene som blir presentert på siden. Oppgaven er å si noe om hvordan ett av eller noen av tallene har endret seg de siste årene. Det kan for eksempel være hvordan andelen av befolkningen i aldersgruppa 10–20 år i kommunen din har variert de 10 siste årene.
For å finne data bakover i tid må du klikke på kildelenka for temaet du har valgt. Skroll deretter ned til "Se alle tall fra denne statistikken", og velg den lenka som gir deg dataene du trenger. Lenka fører deg til Statistikkbanken, der du kan velge data og laste ned som regneark eller CSV-fil. Du kan se et eksempel på bruk av Statistikkbanken på siden Behandling av store datamengder i Python.
Bruk Python, regneark eller GeoGebra til å behandle dataene. Avhengig av hva du ønsker å finne ut, kan det være aktuelt å finne sentralmål og spredningsmål og/eller å se på prosentvis vekst.
Sluttproduktet i dette arbeidet skal være todelt.
Hoveddelen skal være en muntlig presentasjon. Det er valgfritt om du vil gjennomføre den i klasserommet eller spille den inn som en film. Presentasjonen skal være inntil 10 minutter lang og skal inneholde
en innledning der du presenterer problemstillingen og hva du ønsker å finne ut
en hoveddel der du presenterer og analyserer funn
en avslutning der du sammenfatter og lager en konklusjon knyttet til problemstillingen
kilder
I tillegg skal du levere et refleksjonsnotat. Det skal inneholde
en logg over arbeidet
en oversikt over hvordan kildene er brukt
refleksjoner om prosessen og hva du har lært
refleksjoner om hva du eventuelt kunne ha gjort bedre
| Lav måloppnåelse (2) | Middels måloppnåelse (3–4) | Høy måloppnåelse (5–6) | |
|---|---|---|---|
| Problemstilling | Problemstillingen er uklar eller veldig vid. | Problemstillingen er delvis klar, men kan spisses mer. | Problemstillingen er klar og formulert slik at det er mulig å svare på den. |
| Håndtering av data | Data er lastet inn i Python eller et annet hensiktsmessig verktøy, men det er en del feil og mangler. | Data er lastet inn i Python eller et annet hensiktsmessig verktøy på en grei måte. | Data er lastet inn i Python eller et annet hensiktsmessig verktøy på en god måte, og de ulike tallene er behandlet på en effektiv måte. |
| Analysering av data | Det er gjort noen utregninger til støtte for en konklusjon, men disse er mangelfulle. | Det går fram hvordan du gir et svar på problemstillingen ut fra tallmaterialet. | Du har brukt nyttige representasjoner av tallmaterialet som danner grunnlag for en konklusjon på problemstillingen. |
| Kommunikasjon | Det er vanskelig å følge resonnementene som danner grunnlag for konklusjonen. | De ulike tallene og grafiske representasjonene er ok, men noe mangelfulle. | Det er god sammenheng mellom de ulike elementene i presentasjonen (tabeller, grafer, resonnement), og det er lett å følge resonnementene. |
| Kildebruk | Du har oppgitt noen kilder. | Du har oppgitt kildene dine, og det er mulig å se hvordan du har brukt dem. | Du har oppgitt kildene dine og brukt dem på en god og hensiktsmessig måte, og sammenhengen mellom kildene og presentasjonen er tydelig. |